Det norske utenforskapet i forhold til Europa er fullt av paradokser. Mange av dem synliggjøres i vårt forhold til EU-landet Sverige. I går kunne Aftenposten melde at Sverige er blitt et ekspansjonsområde for norske bønder, til svenskenes store forundring. De trodde norske bønder fryktet EUs landbruksbrukspolitikk. Flere nordmenn har kjøpt gårder og jord i Sverige. Noen har flyttet, mens andre driver jordbruk parallelt i Norge og Sverige. Et av de motiver som driver nordmennen over til Sverige er nettopp EUs landbruksstøtte, som svenske bønder nyter godt av.Og i forrige uke offentliggjorde Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) en omfattende undersøkelse av matvareprisene i Sverige og Norge. Undersøkelsen viser at matvarer er gjennomsnittlig 40-50 prosent billigere i Sverige enn i Norge og at grensehandelen nå begynner å bli et alvorlig næringspolitisk problem for Norge — hver tredje husstand i Norge har handlet mat i Sverige i løpet av de seks siste månedene.Det betyr at EUs landbrukspolitikk nå griper direkte inn i den enkelte norske families husholdningsøkonomi - enten ved at man er så «privilegert» å bo i rimelig nærhet til svenskegrensen og EU og kan handle billige matvarer - eller ved at man er «underprivilegert» og henvist til å handle dyre, norske landbruksprodukter. I så måte er vi i ferd med å innføre et to-prissystem på matvarer for norske husholdninger. Det kunne f.eks. vært interessant å vite hvor stor andel av de kyllingene og den svinesteken som fortæres ved de sørlandske middagsbord som er handlet inn på Bilka og hos slakter Winther i Hirtshals.Det sier seg selv at denne ubalansen ikke kan fortsette, og det er en illusjon å tro at det tiltak som regjeringen nå vurderer - å redusere den norske matmomsen med noen prosentpoeng - vil utjevne forskjellene. Dette dreier seg om grunnleggende strukturforhold i norsk landbrukspolitikk, som bl.a. gjør at vi fortsatt stimulerer til drift av små bruk som ikke kan nyttiggjøre seg den teknologiske utvikling som finner sted innenfor landbruksnæringen. Dette er bl.a. en av de begrunnelser de norske «svenskebøndene» oppgir for å skaffe seg større landbrukseiendommer i Sverige.Den utviklingen vi nå er vitne til viser til fulle at det ikke er mulig for Norge å avskjerme vår landbrukspolitikk fra de strukturendringer som finner sted i våre naboland og EU for øvrig. Men EU tok høyde for de særegne bo- og driftsforholdene i det «arktiske» landbruket i de nordiske land under medlemskapsforhandlingene med Norge, Sverige og Finland i 1994. Derfor ble det tilbudt spesielle EU-tilskudd og støtteordninger for landbruket i Norden - ordninger som altså norske bønder i Sverige nå nyter godt av. Ordningene stimulerer til rasjonalisering og effektivisering av næringen og er en medvirkende årsak til at svenske landbruksprodukter er langt billigere enn norske.