Etter at regjeringen og Arbeiderpartiet/Fremskrittspartiet i ukevis har bygd seg opp til et generaloppgjør om Fornebu-utbyggingen med regjeringskrise som mulig realitet, endte det hele i går med et politisk mageplask. I så måte deler vi langt på vei SV-leder Kristin Halvorsens analyse av de politiske kalamiteter i Stortinget i går når hun konkluderer at det hele var et pinlig politisk spill med til dels dårlige skuespillere. Og vi undres over hvilket inntrykk folk flest sitter igjen med etter at våre fremste politikere byttet spann og spader i den politiske sandkassen Stortinget.På forhånd hadde regjeringen, ved næringsminister Lars Sponheim, gjentatte ganger latt det skinne igjennom at regjeringen nærmest sto og falt med at de fikk flertall for sin kandidat til IT-utbyggingen på Fornebu. På den andre siden sto Arbeiderpartiet og Frp steilt på at Fred. Olsens IT Fornebu Technoport skulle bli statens kontraktspartner Fornebu. Og disse to partiene har flertall på Stortinget. Dermed lå det an til at regjeringen ville lide et nederlag på denne saken. Spørsmålet var ganske enkelt om regjeringen ville akseptere et nytt nederlag i Stortinget. Det kunne skapt dramatikk nok.Men for riktig å fyre opp til en regjeringskrise, kastet Arbeiderpartiet og Frp inn et tilleggsforslag i ellevte time som enhver oppegående politiker måtte skjønne ikke kunne aksepteres av regjeringen. De to partiene ville pålegge regjeringen å la forvaltningen av IT Fornebu skje gjennom det statlige selskapet SIVA. Dermed var ydmykelsen av regjeringen komplett. For da overskred de to opposisjonspartiene er klar grense i vårt parlamentariske system ved å bevege seg inn på et område som er forbeholdt regjeringen.Og det er her det politiske skuespillet utspant seg. Et pinlig politisk spill hvor Arbeiderpartiet og Frp fremmet et provoserende forslag enhver kunne se var uantagelig for regjeringen, og som ville tvinge fram et kabinettsspørsmål. Farsen var fullkommen da Frp's Øystein Hedstrøm innledet den politiske debatten i Stortinget i går med å trekke forslaget, med det resultat at både de to opposisjonspartiene og regjeringspartiene utropte seg til seierherrer.SIVA-forslaget kunne bare hatt en hensikt: Å felle regjeringen, men på en slik måte at statsminister Bondevik trakk konklusjonen selv. I siste øyeblikk må nervene i Frp ha sviktet da ledelsen skjønte at partiet ville bli sittende med svarteper: Å få ansvaret for å ha felt en borgerlig regjering og bane vei for en arbeiderpartiregjering. Uansett har vi vært vitne til politiske kannestøperier som må fremstå som fullstendig ubegripelige for velgerne.Og uansett hvilke bortforklaringer som ble gitt i går, er realiteten at regjeringen Bondevik led et nytt, sviende nederlag i en høyprofilert sak og blir pålagt å iverksette et vedtak den er uenig i. At regjeringen reddet seg unna en oppkonstruert og klossete invitasjon til å søke avskjed, fremstår ikke som noen stor bragd eller noen betydelig seier. Og torsdag konfronteres regjeringen med et flertall bestående av Arbeiderpartiet og et høyreparti som neppe er like lettskremt som Fremskrittspartiet var i går.