Filadelfia har hatt barnefestival i Lillesand. "Kids of joy" var navnet, for øvrig det samme navnet som menigheten har på sin barnegruppe. Kids of joy! tenkte jeg. Hvorfor velger en norsk, liten menighet et engelskklingende navn på sine barneaktiviteter? Er det morsommere, gladere og stiligere? Er norsk for ukult for smårollinger?
At barn lærer seg engelsk er selvsagt bra, men hva slags signaler sender vi til dem ved stadig å akseptere engelske låneord? Vi "disser" norsk og lar kidsa feire Halloween, hilser dem med high five og LOL'er på Instagram, mens vi serverer happy meal fra take away. Jeg er glad jeg ikke er norsklærer, bare glad i norsk...!