Gjennom fokus på den sykemeldtes kunnskap om seg selv, sine grenser og sin helse, legges grunnlaget for friskmelding tilbake til arbeidslivet. Den sykemeldtes økte kompetanse som aktør i eget liv gir behandlingen også et forebyggende aspekt som vil kunne ha langtidsvirkning for den enkelte. Dette forutsetter at vi som fagpersoner og arbeidsgivere setter vår kompetanse i system for på den måten å legge grunnlaget for den sykemeldtes friskmelding.

Den siste tiden har det i media vært spekulasjoner omkring landets høye sykefravær. Ulike tanker om alt fra lav arbeidsmoral til umenneskelige krav på arbeidsplassen er presentert. De ulike forklaringene som er lagt fram belyser trolig ulike årsaker til sykefravær. Psykiske vansker med og uten kombinasjon av muskel— og skjelettlidelser er også ofte brukte sykemeldingsgrunner. Som psykolog med sykefravær som arbeidsområde er det ønskelig å bidra med et tilleggsperspektiv i aktuelle debatt.

I det daglige møter jeg sykemeldte pasienter som er i behov av hjelp for et bredt spekter av symptomlidelser, psykisk så vel som somatisk. Som en leverandør av helsetjenester er det min oppgave å behandle den sykemeldte tilbake til arbeid. En meget viktig del av dette arbeidet består i å samarbeide med fastleger, NAV og den sykemeldtes arbeidsgiver. Dette systemarbeidet er en viktig faktor inn i arbeidet med den enkelte sykemeldte da det både er en forutsetning for behandling og et viktig signal til den sykemeldte om at hjelpen, støtten og mulighetene finnes. Mange er også i behov av dette samarbeidende systemet også etter psykologbehandlingen er avsluttet.

Hva skjer i mitt møte med den sykemeldte? Som en av mange psykologer i bedriften erfarer også jeg de utallige arbeidstakerne som er sykemeldte fordi det er slitne. Men hvorfor er de slitne? Har sjefen deres stilt for høye krav? Har de somatiske sykdommer som medfører store utfordringer med å gjennomføre arbeidet? For stort arbeidspress? Svaret fra den sykemeldte er ofte «nei». De fleste er somatisk friske med unntak av stive skuldre eller noe vond rygg. Men verken skuldre eller rygg er annerledes nå enn da de sto i arbeidet. Ikke sjelden viser de til kollegaer med like stort eller større arbeidspress som like fullt ikke er sykemeldte. Hva er det da som gjør arbeidstakerne så slitne at de sykemeldes?

Blant arbeidstakere er det ulike grad av arbeidskapasitet og måter å håndtere utfordringer i og utenfor jobb. Det er et mangfold som arbeidsgivere må forholde seg inkluderende til. Inntrykket er at dette også gjøres i stor grad i Norge. I samtale med den sykemeldte viser det seg ofte at årsaken til slitenheten har å gjøre med «måten man jobber på» og «måten man lever sitt liv på». Mange sykemeldte benytter destruktive livsstrategier i hverdagene, strategier som på ulike måter unnviker egne behov, motiver og følelser.

Eksempler som ofte fremkommer i denne sammenhengen er at man bruker mye tid og krefter på å gjøre andre til lags, gjør alt eller det meste på en perfekt måte, ikke bry andre men gjøre alt selv eller si ja til alt og alle. Ofte viser det seg at sykemeldte har en eller flere av de nevnte strategiene når vi utreder den sykemeldtes uttalelser som for eksempel «jobben spiser meg», «sjefen min lytter ikke til meg» og «mannen/konen min ser meg ikke».

Alle trenger vi blant annet hvile, fysisk trening, sunt kosthold, sosial støtte, fysisk nærhet, frihet og integritet. Dessverre blir vi sjeldent servert dette. Vi må ofte selv ta ansvar for å få dette. Får vi som enkeltindivid dekket for lite av disse behovene gir det negative konsekvenser som utbrenthet og tristhet, to tilstander som kan gi forskjellige uttrykksformer hos gruppen sykemeldte.

Det er viktig å ikke gi pasienten skylden for tidligere ansvarsfraskrivning og bruk av destruktive strategier. Den enkeltes ikke-tilstrekkelig-strategier har ofte, i enkeltsituasjoner eller perioder, tidligere vært hensiktsmessige. Strategiene har ofte fungert som en måte å opprettholde et akseptabelt selvbilde. Når forsvarsstrategien ikke lenger virker, forringes personens selvbilde og som en konsekvens av dette forsterkes de negative tanker om seg selv. Slitenhet og depresjon går på denne måten ofte hånd i hånd. I sum kan vi si at arbeidstakeren taper livskvalitet og samfunnet får de økonomiske kostnadene.

Det er både arbeidstakerens og samfunnets tap samarbeidet mellom fastlegen, NAV og meg som psykolog forsøker å redusere og på sikt forebygge. Samlet blir vårt tiltak en plattform hvor den sykemeldte får muligheten til å arbeide med å danne nye og ikke-destruktive livsstrategier. Da vil den sykemeldte ikke bare bli friskmeldt til arbeid igjen. Som arbeidstaker og aktør i eget liv er nå også et personlig verktøy utviklet som kan brukes av personen selv, både forebyggende og som tidlig intervensjon dersom slitenhet og tristhet vender tilbake.

Den vekstmuligheten som sykemeldte har forutsetter et profesjonelt samarbeid mellom fastlege, NAV og meg som behandler. Et systemsamarbeid som fortsetter mens den sykemeldte, sammen med meg, arbeider med sine destruktive tankemønstre og på denne måten tar ansvar for å danne nye, vitaliserende og bærekraftige livsstrategier. På denne måten er det altså et tett og profesjonalisert samarbeid som gir grunnlag for friskmelding av arbeidstaker med langtidsperspektiv. Stadig flere arbeidsgivere og sykemeldte benytter seg av dette tilbudet.