”Jeg ber familiene til ofrene om å vennligst holde døren åpen for meg så jeg kan be om unnskyldning”. Dette er ordene til Kaing Guek Eav kjent som ”Duch” fra de avsluttende høringene forrige uke i rettsaken mot ham og andre sentrale ledere under Pol Pots brutale Røde Khmer regime. Duch er den eneste av de tiltalte som har innrømmet skyld og bedt om tilgivelse. Under de siste dagene av rettsaken ble Duch sin innrømmelse av skyld overraskende forvandlet til et krav om frifinnelse. Nå kan det vise seg at Duch sin anger har vært del av en kynisk smart forsvarsstrategi.

Endelig tas det et oppgjør med dette ultrakommunistiske regimet som kostet om lag 2 millioner kambodsjanske liv. Duch er anklaget for å ha organisert tortur og drap av mer enn 12000 uskyldige kvinner, barn og menn. Det FN-støttede tribunalet som startet opp i februar 2008 kommer kanskje for sent. De få tiltalte er gamle og syke. Mange av dem er ikke forventet å leve lenge nok til at deres sak skal bli prøvet ved retten. Pol Pot døde i 1998. Så langt har ingen måtte stå til ansvar.

67 år gamle Duch er den eneste av de tiltalte som har innrømmet skyld. Duch var leder ved det beryktede torturfengselet S-21, også kjent som Toul Sleng. Dette tidligere skolebygget ble omgjort til et skrekkens hus hvor personer mistenkt for å være en trussel mot revolusjonen ble torturert i dager og uker i strekk. Vaktene ved senteret fikk trusler fra Duch om at dersom de ikke klarte å få tilståelser fra fangene ville deres familie møte samme skjebne. Alle var bestemt å være skyldige før avhørene startet. Under rettsaken har det kommet frem nye grusomme detaljer om torturen som ble brukt for å tvinge frem falske tilståelser. Av de 12380 personene som er registrert å ha vært fanget ved torturfengselet var det kun en håndfull som overlevde. Dette var blant annet kunstnere som var nyttige for ledelsen fordi de kunne male bilder som dokumenterte torturen og mishandlingen av fangene. Disse bildene er stilt ut ved Toul Sleng som i dag er omgjort til museum.

Den tidligere mattelæreren Duch var opptatt av å dokumentere hendelsene ved senteret. Da vietnamesiske styrker i januar 1979 rykket inn i Kambodsja og frigjorde hovedstaden Phnom Penh ble stedet forlatt i all hast. Den omfattende og grundige dokumentasjonen de etterlot blir nå brukt som bevismateriale under rettsaken.

Kambodsja praktiserer ikke dødsstraff, så den strengeste straffen de tiltalte kan få er livstid i fengsel. Duch ble arrestert i 1999. Siden Duch alt har sittet i varetekt i ti år argumenterer forsvarerne for at Duch ikke skal få strengeste straff. Det faktum at Duch har innrømmet skyld og bidratt til å oppklare mange spørsmål om det lukkede og strengt hemmeligholdte Røde Khmer regimet, trekkes inn som et argument for straffereduksjon og nå også frifinnelse.

For å belyse likhetene mellom de to sakene refererer Duch forsvarere til Hitlers sjefsarkitekt Alberts Speers memoarer. Speer unngikk dødsstraff ved Nürnberg tribunalet ved å innrømme ansvar for sin delaktighet i folkemordet. I følge Speers memoarer ”The two worlds of Albert Speer” er det beskrevet hvordan Speer, i likhet med Duch bidro til å oppklare sannheten om det brutale regimet. Speer var også den eneste i Hitlers lederkrets som samarbeidet med tribunalet.

Rettsaken mot Duch ble overført live på nasjonalt tv. Tanken på at Duch kanskje slipper unna med en mildere straff har fått det til å gå kaldt nedover ryggen på mange i Kambodsja. I likhet med Speers forklaringer har mange stilt seg tvilende til Duch oppriktighet når han har gitt utrykk for anger og bedt om tilgivelse.

Jeg fulgte de første høringene ved det FN-støttede tribunalet og intervjuet ofre som hadde lidd stort under regimet. Mange var svært skeptisk til Duch oppriktighet. For å overleve under regimet måtte du være dyktig til å lyve og tilpasse deg situasjonen. Duch er av mange beskrevet som en kameleon.

Som en del av forberedelsene til rettsaken ble Duch ført tilbake til Toul Sleng for å forklare rutinene ved torturfengslet. Duch skal da ha falt sammen i gråt og bedt om tilgivelse. En av de kambodsjanske etterforskerne ved tribunalet som var vitne til Duch sammenbrudd kunne fortelle meg senere at han mente dette kun var skuespill. Mange reagerer også sterkt på at Duch har stått frem som frelst kristen. Buddhistmunker jeg snakket med ser dette som et forsøk på å frigjøre seg fra konsekvensene for ugjerningene som etter buddhistisk religion skal følge i det neste livet. Andre ser dette som et utrykk for at han er tilgitt og godtatt av Vesten.

En av de viktigste effektene av rettsoppgjøret i Kambodsja er historiefortellingen knyttet til at det nå endelig tas et oppgjør med fortidens grusomheter. Til nå har det vært forbudt å undervise om Røde Khmer i skolene og svært mange vet lite om hva som egentlig hendte og hvem som var ansvarlig. Tidligere Røde Khmer ledere holder i dag høye posisjoner i regjeringen og det militære. Det verserer mange myter om hva som egentlig hendte. Mange tror at det var kun Pol Pot som stod for drapene og grusomhetene. Derfor er historiene som fortelles avgjørende viktig for å sikre grunnlaget for varig fred og forsoning i dette knuste landet.

Paul Leer Salvesen som er en av Norges fremste ekspertene på forholdet straff, forsoning og tilgivelse har argumentert for at straffen ikke nødvendigvis er det viktigste, men snarere at prosessen som leder opp mot straffen er viktigst for å sikre grunnlag for forsoning og tilgivelse. I hans nye bok ”Forsoning etter krenkelser” finnes det mange gode beskrivelser av nettopp dette. Rettsoppgjøret kan på mange måter ses på som et overgangsritual som markerer et oppgjør med fortiden og en anerkjennelse av ofrenes lidelser. I mange tilfeller tror jeg det er riktig at straffen ikke er det viktigste. Hadde Duch anger blitt tolket som oppriktig av flertallet av ofrene kunne kanskje det å gi han noe mildere straff være en viktig del av en forsonings og tilgivelsesprosess som nettopp gir offeret makt til å tilgi. På den annen side er mine erfaringer fra å ha samtalet med mange i Kambodsja om dette at straffen faktisk betyr mye. Selv buddhistmunker gav utrykk for at straffen var viktig. Dersom Duch ikke dømmes til strengeste straff vil dette være med på å komplisere historiefortellingen og kanskje også føre til at mange mister håpet på at endelig skal deres søken etter sannhet og rettferdighet bli fullbyrdet.

Dom i saken mot Duch er ventet tidlig neste år.