Hittil har minst tusen mennesker mistet livet. 250.000 er drevet på flukt. Volden brøt ut etter valget for en måneds tid siden. Opposisjonsleder Raila Odinga beskyldte president Mwai Kibaki for å ha stjålet valgseieren. EUs valgobservatører konstaterte at opptellingen av stemmer ikke var i tråd med internasjonale standarder. I flere valgkretser fikk president Kibaki flere stemmer enn det var registrerte velgere. Likevel er det ingen utenforstående som har grunnlag for å fastslå hvor stort et eventuelt valgfusk har vært.
Det er svært sjelden sittende presidenter taper valg i Afrika. Blant annet fordi et valg i et afrikansk land handler om noe langt mer enn politisk makt. For seierherrene er en valgseier en av få mulige veier til rikdom. Samtidig vil de valgdistriktene som bringer seierherrene til makten stå gunstig til når begrensede og hardt tiltrengte statlige midler skal fordeles. Ofte sammenfaller valgkretsene med stammetilhørighet.
Det er noe av bakgrunnen for at volden mellom ulike stammer i Kenya er blitt så intens og brutal de siste ukene. Men etter hvert som krisen har utartet, har den også gitt spillerom for elementer uten noen som helst politisk agenda. Kriminelle gjenger og mafiagrupperinger utnytter nå kaoset til egen vinning.
Ofrene for både det politiske kaoset og den kriminelle volden er de sivile. Tv-bilder de siste dagene av brutale overgrep mot kvinner og barn har sjokkert en hel verden.
Likevel må vi ikke gå i fellen og se på den kenyanske volden som noe typisk eller utelukkende afrikansk. Det er bare 10-15 år siden en etnisk rensing av langt større omfang fant sted på vårt eget kontinent, da Jugoslavia gikk i oppløsning. Også den gang overrasket råskapen oss alle. Lidelsene opphørte ikke før det internasjonale samfunnet grep inn med makt.
Forhåpentligvis vil krisen i Kenya la seg løse før det kommer så langt. Det krever imidlertid at rivalene Kibaki og Odinga viser et helt annet lederskap enn hittil og ber sine tilhengere stanse volden øyeblikkelig.