Til tross for navnet tyder ingenting på at dette blir en lenge etterlengtet samling av verdens nasjoner til kamp mot rasismens mange ansikter. Tvert imot er dette en konferanse Norge sterkt bør vurdere å boikotte.

FN, menneskerettigheter og kamp mot rasisme er alle honnøruttrykk i Norge. I virkelighetens verden er det dessverre altfor ofte liten eller ingen sammenheng mellom begrepene. Det vil vi nok en gang få demonstrert i Genève i april. Rasismekonferansen er en oppfølger til et tilsvarende arrangement i 2001 i Durban. Det ble et lavmål i FNs historie. En rekke land, med autoritære islamske regimer i spissen, sørget gjennom hatefulle innlegg for at konferansen ble en oppvisning i antisemittisme.

Arrangør av rasismekonferansen er FNs menneskerettighetsråd. Rådet er ment å være verdens fremste vaktbikkje på menneskerettighetsområdet, men har i stedet blitt et fristed for verdens skurkestater. Disse har redusert rådet til en resolusjonskvern mot Israel. Iran som steiner kvinner og dømmer barn til døden, slipper unna. Det samme gjør Sudan som står bak folkemordet i Darfur. Og mange andre med store svarte flekker på samvittigheten.

Det er ventet at islamske land vil bruke konferansen i Genève til å ta opp igjen forslaget om å forby såkalt krenking av religioner. Bakgrunnen er striden rundt Muhammed-karikaturene, som autoritære regimer fortsatt forsøker å utnytte til politisk vinning på hjemmebane. Denne gang ved å sidestille sunn og nødvendig religionskritikk med rasisme.

En forutsetning for regjeringens utenrikspolitikk er å delta der diskusjonene føres og holde åpne kanaler også til parter som står milevidt unna norske standpunkter. Det er i mange tilfeller en god og sunn strategi. Men det finnes også tilfeller der man bør trekke seg fra dialog og diskusjoner, for ikke å legitimere det utfall et flertall dikterer. Ytringsfriheten tilhører områdene hvor det ikke kan kompromisses.

USA, Canada og Italia er blant landene som allerede har trukket seg fra rasismekonferansen i Genève. De fleste EU-landene teller på knappene. Også Norge bør sterkt vurdere å holde seg hjemme.