I disse dager oversender NorGer AS, som eies av energiselskapene Agder Energi, Lyse og sveitsiske EGL, en historisk søknad til Olje— og energidepartementet (OED), EU-kommisjonen og tyske myndigheter: Tillatelse til import og eksport av strøm gjennom verdens største undersjøiske strømkabelforbindelse mellom Norge og Tyskland.

Likestrømskabelen, som etter planen skal ilandføres i Flekkefjord kommune og nær Wilhelmshafen i Tyskland, blir den første mellom de to landene. Forbindelsen vil åpne for en interessant eksportnæring av grønn kraft på Sør- og Vestlandet. Dette er et av de største utbyggingsprosjekt noensinne i regi av den norske kraftbransjen og vil kreve samarbeid mellom flere store aktører.

Det er flere gode grunner til at norske myndigheter bør gi sin tilslutning til planene om å knytte det norske og tyske strømnettet sammen med en kabelforbindelse. Norge kommer etter alt å dømme til å slutte seg til EUs fornybarhetsdirektiv, noe som innebærer en kraftig opptrapping i utbyggingen av fornybar energi, deriblant vindkraft. For at denne satsingen skal bli lønnsom trengs det et større marked for strømmen. Flere utenlandskabler sikrer at det er kjøpere til norsk grønn energi.

I anleggsperioden for kabelprosjektet vil mange nasjonale og lokale bedrifter kunne konkurrere om store arbeidsoppdrag. Det skal kjøpes inn varer og tjenester for milliardbeløp. Senere, når strømkabelen er kommet i drift, vil strømhandel med Tyskland kunne bli en svært lønnsom eksportnæring både for Lyse Kraft, Agder Energi og andre nasjonale kraftprodusenter. Det gir inntekter i kassa både til staten og kommuner som eier energiverkene. I Tyskland bidrar norsk vannkraft til en mer effektiv og miljøvennlig energiproduksjon og stabile strømpriser til forbruker.

Strømkabelen vil også være godt nytt for norske strømkunder. I perioder med streng kulde og kraftmangel i Norge vil strøm fra kontinentet sikre husholdningene lys og varme til stabile priser. Ingen ønsker seg en repetisjon av vinteren 2005/06 da sprengkulde og slunkne vannmagasiner sendte strømprisene til himmels og påførte folk engstelse og uforutsette utgifter. NorGer-kabelen blir en forsikring mot store svingninger i strømprisene.

Når mulighetene for norsk krafteksport styrkes, minsker sjansen for at norsk strøm kommer på billigsalg her hjemme. Erfaringer viser at fordelt over året vil gjennomsnittsprisen på strøm til forbruker øke litt, men ulempen reduseres av mer forutsigbare strømregninger.

For miljøet er den planlagte kabelen et godt prosjekt. EU har satt seg ambisiøse mål om å bygge ut mer vindkraft for å erstatte forurensende, kullfyrte kraftverk. En kraftforsyning basert på stort innslag av vindkraft er avhengig av rask og sikker tilgang på strøm fra andre kilder i perioder når vinden uteblir. I dag må tyskerne blant annet ty til forurensende varmekraftverk for å balansere produksjon og forbruk. Om noen år kan ren norsk vannkraft gjennom NorGer-kabelen fylle deler av det behovet, noe som reduserer CO2-utslippene og skåner miljøet.

Enkelte lurer kanskje på hvordan en så kostbar kabelforbindelse kan bli lønnsom. Forklaringen er de ulike egenskapene til den norske og tyske energiforsyningen. I Tyskland og andre land med stor andel varmekraftverk blir det store forskjeller mellom strømpriser på dagtid og nattetid, fordi varmekraftverkene er avhengige av mest mulig jevn drift døgnet rundt. Dermed blir det mye strøm til overs nattetid og i perioder når forbruket er lavt. Enkelte dager når etterspørselen er svært høy, kan kraftleverandørene ha problemer med å dekke etterspørselen. Det gir kraftige utslag på strømprisen.

Den norske vannbaserte kraftforsyningen produserer kraft når den trengs, kraftstasjonene kan startes og stoppes ved å trykke på en knapp. Om natten kan vi spare på vannet i magasinene og i stedet importere billige europeiske kilowattimer. På dagtid åpnes slusene for produksjon og eksport av strøm til en langt høyere pris.

Sørlandet har i mange år vært et nasjonalt knutepunkt for kraftutveksling med utlandet. I 1976 kom den første undersjøiske kabelen; Skagerrakforbindelsen mellom Kristiansand og Jylland i Danmark. Siden er to nye kabler lagt på samme strekning, den siste kom i 1993. Statnett, som eier kablene sammen med dansk netteier, har nå søkt om å få legge en fjerde strømkabel over Skagerrak.

I august i fjor ble strømkabelen mellom Feda i Kvinesdal og Nederland, NorNed, høytidelig åpnet. Den har allerede blitt en økonomisk suksess for Statnett og netteier i Nederland.

Det er en bred «motorvei» for strømutveksling som planlegges. Med en kapasitet på hele 1400 megawatt blir NorGer-kabelen verdens lengste undersjøiske strømkabel. Maksimal overføringsevne er nærmere 11 TWh, og tilsvarer produksjonen fra 20 Alta-kraftverk. Ved full belastning kan den forsyne en befolkning tilsvarende hele Agder og Rogaland med elektrisk kraft. Kabelen skal være en åpen transportkorridor for alle aktører på markedet og vil bidra til økt konkurranse på det europeiske kraftmarkedet.

Her hjemme blir utfordringen å forsterke energiforsyningsnettet og bygge ut produksjonskapasiteten i kraftstasjonene, slik at energiverkene er i stand til å eksportere nok kraft når behovet er størst og prisene høyest. Kraftutvekslingen åpner for nye og lønnsomme investeringer i verk og anlegg i Sør-Norge. Blant annet vil bygging av pumpeanlegg som benytter billig nattstrøm fra kontinentet til å pumpe vann opp i høyereliggende magasiner, kunne gi god lønnsomhet. Det kan bety nye oppdrag for bygge- og anleggsbransjen og økte skatteinntekter til kommuner med kraftverk.

Mye skal på plass før NorGer kan bli en realitet. Det kan ta to år eller mer å få på plass de nødvendige tillatelser på begge sider av Nordsjøen. Norske og tyske myndigheter samt EU skal vurdere alle sider ved prosjektet før det gis grønt lys. Kommuner, grunneiere, interesseorganisasjoner og andre som berøres av de nødvendige tilknytningsanleggene på land, skal delta i prosessen. Dersom byggetillatelse gis kan byggearbeidene starte ved årsskiftet 2010-2011. Byggetiden er beregnet til tre år.

Det er et langt løp å bygge en 580 kilometers forbindelseslinje mellom det norske og tyske strømforsyningsnettet.