Et statsministerskifte i Israel er en nyhet med betydning for resten av verden. I en av de aller mest eksplosive regioner spiller den israelske regjeringssjefen en hovedrolle. Det har Ehud Olmert gjort i knappe tre år, men onsdag kveld kunngjorde han at han trekker seg i midten av september.
Med sin korte tid som regjeringssjef går Olmert over i historien som en overgangsfigur. Hans ettermæle vil bli knyttet til de mange korrupsjonsmistankene som til slutt felte ham. I tillegg anklages han av mange for å ha feilet både i krig og fred, gjennom den mislykkede Libanon-krigen for to år siden og fraværet av en fredsavtale med palestinerne.
Men selv om han kan vise til få konkrete resultater, har Ehud Olmerts rolle i fredsprosessen vært undervurdert. Som statsminister har han gjort en betydelig innsats for å forberede Israels befolkning på at okkupasjonen av palestinsk land ikke kan vare, og at smertefulle kompromisser er nødvendige. Hans regjering har vært involvert i seriøse forhandlinger med det moderate palestinske lederskapet på Vestbredden. Ifølge israelske medier skal partene her stå svært nær hverandre blant annet i spørsmålet om grensene for en palestinsk stat. Også når det gjelder retur av palestinske flyktninger skal det være gjort fremskritt. Den store snublesteinen synes nå som før å være Jerusalems fremtid. Men her har Olmert vært blokkert av et av regjeringspartiene, som har lagt ned veto mot i det hele tatt å forhandle om den hellige by.
Under Olmerts ledelse har Israel også startet opp en ny runde forhandlinger med Syria, til tross for en svært lunken amerikanske holdning. Sist, men kanskje aller mest betydningsfullt, har Olmert inngått en våpenhvile med det Hamas-styrte Gaza. Dette kan på sikt berede veien for en tilnærming mellom de to uforsonlige partene, noe som vil være helt avgjørende for en varig fred i området.
Hvem som overtar som statsminister er foreløpig uklart. Forhåpentligvis vil Olmerts arvtaker følge den kurs han staket ut og forsterke innsatsen for en fredelig utvikling.