Det nasjonale fartøysvernsenteret i ytre Vågsbygd utfører svært viktig arbeid. Høyt kvalifiserte medarbeidere restaurerer verneverdige fartøy, og gir med det et verdifullt bidrag til å videreformidle historie til kommende generasjoner. De ansatte holder med det også gamle håndverksteknikker i hevd.
Et av de mest omtalte og prestisjetunge arbeidene de siste årene har vært restaureringen av lastedamperen «Hestmanden». Lasteskipet fra 1911 overlevde to verdenskriger. Det ble omtalt som mirakelskipet, fordi det unngikk tyske angrep under konvoifart. For å lære også nye generasjoner om norsk sjøfart i krig og fred og norske sjøfolks innsats ble skipet gitt status som krigsminne av Stortinget. Målet er at «Hestmanden» skal sendes ut i sin gamle rute langs kysten som et seilende kultur— og museumsskip.
Dette formålet er for viktig til at lokalt rot og manglende kompetanse bør få sette fremdriften i fare. Lenge var det all grunn til å støtte opp om de mange lokale ildsjeler som argumenterte for at manglende bevilgninger fra sentralt hold var den største hindringen. Men i det siste har det også blitt stadig klarere at rot og kaos internt er en viktig faktor.
Ett eksempel på dette er de stadig nye kostnadsoverslagene for å fullføre arbeidene. Her synes millionene å løpe løpsk. I siste anslag har kostnadene økt fra 49 til drøyt 67 millioner kroner. Det styrker ikke kampen for de utestående millionene når ekspedisjonssjefen i Miljøverndepartementet viser til «kaotiske forhold» og styrelederen snakker om «mange kokker og mye rot».
En samlet landsdel står bak kampen for å skaffe penger til å fullføre arbeidene med «Hestmanden». Også den øvrige virksomheten ved Bredalsholmen er av stor verdi for regionen. I den situasjonen som nå har oppstått bør både styret og den administrative ledelsen bidra til at bedriften får en ny start.