Fossilet Ida har skapt mye debatt de siste ukene, og som vanlig deler debattantene seg i to leirer: de som forsvarer Darwins teorier, og de som mener at Bibelen gir svaret på hvordan vi er blitt til. Jeg kan ikke forstå annet enn at naturvitenskapen og Bibelen er enige om svært mye. Dessuten mener jeg at Bibelens skapelsesberetning er god skrivekunst og kommunikasjon.

Fra mine mastergradsstudier i journalistikk ved USAs eldste journalistskole (University of Missouri School of Journalism) husker jeg en forelesning der Dr. William Taft fremholdt skapelsesberetningen fra Første Mosebok som et eksempel til etterfølgelse når det gjelder å skjære inn til beinet og bare rapportere essensen i saken i kortest mulig form. Historien om universets tilblivelse er fortalt med 692 ord. «Hvor mange ord tror dere moderne medier ville ha brukt?», spurte han oss.

Moderne kommunikasjonsbyråer ville vel si at det er umulig å kommunisere naturens tilblivelse til mennesker som levde for flere tusen år siden, med de samme ordene som leses i 2009, slik at vi alle oppfatter hovedbudskapet. Ikke desto mindre har ordene i Bibelens første kapittel sørget for at mennesker i århundre etter århundre har forstått at den evige Gud er opphavet til alt.

Darwin videreførte i boken The Origin of Species (1859) teorien om at universet er blitt til i en utvikling fra enkle former til mer kompliserte, med mennesket som foreløpig sluttprodukt. Darwins primære bidrag var teorien om naturlig utvelgelse. Første Mosebok forteller også om en gradvis utvikling fra Guds ånd som svevde over vannene, via lyset til fugler og krypdyr og til slutt mennesker.

Jeg kan ikke se noe stor konflikt mellom Darwins teorier og Bibelens skapelsesberetning på dette punkt. Derimot er det vesentlig uenighet mellom de som hevder at denne utviklingen har skjedd helt tilfeldig og vi som tror at utviklingen er styrt av guddommelig design.

Big Bang-teorien og Første Mosebok er enige på et vesentlig punkt: universet har en begynnelse. Naturvitenskapen sier at det ser ut som om universet startet med en eksplosjon. Men, hvis det forut for eksplosjonen ikke eksisterte noe, hva var det da som eksploderte? Bibelen sier at Gud er evig og at han skapte himmel og jord. Det kan godt hende at det første han foretok seg var å sette av en styrt eksplosjon. Den orden og det system som ble resultatet skulle tyde på at eksplosjonen var styrt og ikke tilfeldig. Alle ukontrollerte eksplosjoner senere har kun ført til kaos.

Hvis jeg ser inn i datamaskinen jeg skriver på nå, må jeg konkludere med at komponentene er designet og satt sammen av noen veldig smarte mennesker som har tenkt veldig mye og veldig grundig for å få dette til. Tilfeldig sammenfall av omstendigheter kan utelukkes som forklaring på hvordan min datamaskin er blitt til. At noen kan tro at de menneskene som fant opp datateknologien, og som har hjerner som dagens PC-er bare er en blek avskygning av, skulle være et resultat av tilfeldig sammenramling av elementer, er mer enn jeg kan forstå. Det er rett og slett ikke sannsynlig. Det nærmeste evolusjonistene kommer et svar på dette er å tillegge naturen menneskelige eller intelligente egenskaper. De sier at naturen selv velger ut de individene som gir best grunnlag for videre utvikling. Hvordan har naturen fått denne egenskapen?

Ateistene nekter å tro at Gud eksisterer og sier at det ikke finnes en eneste indikasjon på at han finnes. Jeg får meg ikke til å tro at dataingeniørene som har laget min PC ikke finnes. Jeg mener at datamaskinens eksistens er indikasjon på at disse menneskene eksisterer eller har eksistert.

Et annet tema der de to leirene ikke er enige, er synet på forskjellen mellom mennesket og resten av skaperverket. Bibelen sier at mennesket er forskjellig fra resten av skaperverket fordi det er skapt i Guds bilde. De som er uenige her mener at mennesket som siste utviklingstrinn bare er en logisk forlengelse av denne prosessen og ikke noe mer.

Men, disse temaene tilhører teologien og filosofien, ikke naturvitenskapen. Den sistnevnte kan ikke svare på om det finnes en Gud eller om mennesket er skapt i Guds bilde, og teologien har intet å frykte fra mennesker som forsøker å forstå naturens mekanismer. De vitenskapsfolk som konkluderer med at det ikke finnes noen Gud, er selvsagt velkommen til å hevde dette, men deres meninger kan ikke tillegges større vekt enn andre menneskers oppfatninger i dette spørsmålet. Ateistene kan heller ikke bruke naturvitenskapen som bevis på at det ikke finnes noen Gud.

Jeg tror i det hele tatt at debatten rundt universets tilblivelse kunne kjølnes betraktelig, og bli atskillig mer interessant, dersom partene så de muligheter og begrensninger som deres eget utgangspunkt innebærer. Da ville også mange av misforståelsene forsvinne.

Noe av problemet i debatten er nok at spørsmålet om Skaperens eksistens blir forbundet med evangeliet om Gud som blir menneske og dør for vår soning. I naturen kan jeg ikke se noen klar forbindelse mellom den skapende og den frelsende Gud. Imidlertid finnes en slik forbindelse i Bibelen. Her beskrives først Gud som skaper universet, jorden og alt liv på den. Så kommer menneskenes historie, deres feilgrep og fall, og Guds inngripen for å gjenopprette det menneskene ødela i skaperverket. Dette er ikke noe ulogisk fortelling, men den finnes bare i Bibelen, og det blir et trosspørsmål om vi godtar Bibelen som Guds ord eller ikke.

Vi kristne må nok påta oss noe av ansvaret for at debatten rundt disse spørsmålene ofte genererer mer hete enn lys. Guds eksistens blir ikke truet av mennesker som fornekter ham eller fratar ham opphavsrettighetene til universet. Vitenskapens nye oppdagelser av sammenhengene i naturen vil heller aldri kunne konkludere med at The Big Bang utløste seg selv. Med en dypere forståelse for teologiens og naturvitenskapens forskjellige oppgaver, burde både leg og lærd kunne samtale om det universet vi lever i med gjensidig respekt.