Direktør Reidar Eker, Radiumhospitalet,

Bestun.

Vedlagt sender jeg deg et brev med bilag som jeg har mottatt fra dr. John J. Dilworth. Som det fremgår av bilaget antydes det at kreftens gåte er løst.

Hilsen Fredrik Mellbye (sign.)

Overlege.

Helsedirektoratets hygienekontor.

Brevet henger på kontorveggen min i Radiumhospitalets Legater.

Utallige kreftgåter

Eker sa alltid at det var vår generasjons oppgave å utrydde kreftsykdommene slik forrige generasjon utryddet tuberkulosen. Det har vi ikke klart, og det vil heller ikke neste generasjon klare. Men en del kreftformer har vi fått grepet på, og flere vil det bli.

Dessverre finnes det ikke en enkelt kreftens gåte som må løses, men utallige. Alle kreftsvulster er forskjellige, og kreftceller er ikke sjelden så utspekulerte at når en behandlingsmetode får dem i fast grep, så glipper de unna.

Dødeligheten ved kreft har ikke falt like dramatisk som for hjerte— karsykdommer.

Jan Vincents Johannessen Foto: Jon Anders Skau

I 1971 erklærte president Nixon: The War on Cancer. For enkelte kreftsykdommer har krigen vært vellykket, for andre ikke. Men den økte innsikt vi har fått i kreftcellenes natur, åpner for stadig nye angrepsvinkler.

Immunterapi og genterapi

1. september 2011 ble fargerike Ron de Pinho sjef for MD Andersson i Houston, USAs største kreftsenter, og Radiumhospitalets samarbeidspartner. Året etter entret Ron talerstolen i Rice University, inspirert av John F. Kennedys tale ved Rice 50 år tidligere. Kennedy varslet bemannet månelanding i løpet av 10 år, mens Ron lanserte sitt Moon Shots Program over 10 år. Fem moon shots mot 5 kreftområder, til kostnad 3 milliarder dollar. I tillegg bruker de årlig 700 millioners budsjett til kreftforskning. Nylig ble deres 5 moon shots økt til 12. To av dagens aller heteste forskningsfelt er immunterapi og genterapi. Ved immunterapi lærer man opp kroppens immunapparat til å gjenkjenne kreftcellene, og så smadre dem, mens genterapi retter seg direkte mot de genmutasjoner som forårsaker kreft.

Problemet med kreftceller er at de minner så mye om kroppens egne celler at de klarer å snike seg unna immunapparatets radar.

At immunapparatet kan mobiliseres til å bekjempe inntrengere utenfra, som bakterier og virus, er velkjent. Av og til kan det også ta knekken på indre fiender, som kreftceller. Problemet med kreftceller er at de minner så mye om kroppens egne celler at de klarer å snike seg unna immunapparatets radar.

Ikke minst ved Radiumhospitalet utvikler man nå metoder hvor man lærer kroppens immunapparat opp til å gjenkjenne kreftcellene, og så gå løs på dem. Det finnes forøvrig også kreftvaksiner som forhindrer virusinfeksjoner som disponerer for kreft, slik HPV gjør det i livmorhalsen, og hepatittvirus gjør det i leveren. Men disse angriper altså ikke selve kreften.

Vi ønsker å skyte med rifle i stedet for med hagle, og dette kalles Personalized, skreddersydd, medisin.

Et typisk eksempel på immunterapi er behandling med det mye omtalte Ipilimumab (Yervoy). Yervoy mobiliserer kroppens immunapparatet mot malignt melanom med spredning. Dessverre virker ikke Yervoy på alle pasienter med sykdommen. Det finner man først ut etter at medisinen er gitt. Derfor leter vi nå etter tester som på forhånd finner ut hvilke pasienter som vil ha nytte av behandlingen. Vi ønsker å skyte med rifle i stedet for med hagle, og dette kalles Personalized, skreddersydd, medisin.

Ved Radiumhospitalet har man i årevis også arbeidet med å utvikle av vaksiner som virker på kreft generelt.

Genbehandling

Hva er da genbehandling?

Arvestoffet, DNA, ligger tettpakket i cellene våre. Hvis man la DNA-et, i en enkelt celle, på rett linje, så ville det blitt 2 meter langt. I stedet danner det 10.000 løkker, som løkker i skolisser. Hver løkke er som en leilighet i et borettslag. I hjernesvulster, glioblastomer, oppdaget man ganske nylig at den tredimensjonale DNA-strukturen var ødelagt. Veggene i leilighetene var laget av et protein som kalles CTCF. Når veggene ble borte, så fløt leilighetene sammen Da kunne et gen i den ene leiligheten ødelegge et bremsende fredsgen hos naboen. Uten bremser løper så cellene løpsk. Det vil man kanskje kunne hindre ved behandling.

Men det finnes også enkelte ikke-røykere som utvikler lungekreft.

Ved genterapi går man altså løs på gener som har forandret seg, og blitt til kreftgener. Ta lungekreft som et eksempel. De fleste tilfeller av lungekreft skyldes tobakksrøyking. Det vet vi. Men det finnes også enkelte ikke-røykere som utvikler lungekreft. En av våre pasienter er en sporty kvinne som aldri har røykt. Hun fikk smerter i benet som hun trodde skyldtes trening, og gikk 6 måneder til fysioterapeut for behandling. Omsider tok man en CT og en vevsprøve, som avslørte at hun hadde lungekreft med spredning til skjelettet. Man kartla genene i svulstcellene hennes og fant at disse hadde en genfeil, en mutasjon, i sitt DNA. Takket være en pille om dagen har hun nå levd normalt i henimot 3 år, mange ganger det halvåret man ellers ville forventet. Og man finner ikke lenger tegn til kreft.

Kvinnens genfeil er altså ikke er en medfødt genfeil, men en som er oppstått i kreftcellene.

Kvinnens genfeil er altså ikke er en medfødt genfeil, men en som er oppstått i kreftcellene. Denne feilen finnes også i andre kreftformer. For å finne ut hvilke kreftformer som kan bekjempes med en slik pille så legger man forskjellige kreftformer opp i en forskningskurv, for å se hvilke den biter på.

Ny genterapi

Denne forskningen kan bety at organmerkelapper på kreftsvulster i fremtiden vil bli noe mindre viktige enn genmerkelapper. En form for brystkreft kan for eksempel ha mer tilfelles med endetarmskreft, eller lungekreft, enn med andre svulster oppstått i brystkjertelen.

Aftenposten skrev for en uke siden, at den fremragende utprøvingsenheten ved Radiumhospitalet, som et av seks sentre i Europa, og det eneste i Norden, var valgt ut til å utprøve en ny genterapi, såkalt CTL 019, på nordiske barn og unge. De nordiske land har valgt den samme enheten som det nordiske koordineringssenter for utprøving også for andre nye behandlingsmetoder ved kreft.

Samtidig faller klinikkbygget på Montebello sammen, og det planlagte nybygget står i fare for å synke ned i en økonomisk, byråkratisk, og beslutningsvegrende hengemyr.

Norske kreftpasienter trenger en realistisk og rimelig månelanding på Montebello. Den kan skje i løpet av et par år.