Birte, Lillehammer.jpg

I år har det kommet en bekymringsrynke inn i jordbæruniverset. Uvanlig mange bær er råtne pga gråskimmel. Jordbærbøndene, som på 3 -4 hektiske sommeruker skulle tjene inn alle utgiftene som har påløpt det siste året, har ikke noe å selge. Lite inntekter, bare enda flere utgifter. Gråskimmelsoppen har alltid vært et element i jordbærproduksjonen. Jordbærmiljøet har derfor utviklet et bredt spekter av virkemidler for å håndtere dette. Plutselig virker ikke oppskriften. Slik den gjorde i fjor. Og årene før. Forbruker får mindre tilgang på bær. Bonden sitter igjen med de økonomiske bekymringer og spørsmålene om hva som gikk galt. Er det i det hele tatt en framtid for oss her?

Risiko for alle i landbruket

Slik skade og reduksjon av avling som en del jordbærdyrkere i Agder har hatt i sommer, er en risiko alle som driver med landbruk er utsatt for. Avlingene kan variere mye fra år til år, avhengig av vær— og vekstforhold, sier statssekretær Terje Halleland i landbruksdepartementet, og skyver i neste setning ansvaret over på landbruket selv. I kjølvannet av en slik uttalelse, dukker det opp mange problemstillinger.

Forsikring kan man se bort fra, ingen selskaper vil inn i dette risikobildet.

Statssekretæren forutsetter i sin uttalelse at jordbærprodusentene har en økonomisk rygg til å bære en slik ekstrem situasjon. Altså, man må ha hatt anledning til å bygge opp økonomisk buffer. Forsikring kan man se bort fra, ingen selskaper vil inn i dette risikobildet. Husker dere hva som har vært en stor del av oppslagene om jordbær i media i alle år? Jo prisen... Hvor får man tak i de billigste bæra? Butikkene har lokket med priser langt under produksjon pris. Og i fjor importertes det bær fra Sverige midt i sesongen, så prisen ble ekstra låg ekstra lenge. Hvordan kan man legge seg opp solid økonomisk buffer i en slik situasjon? Det går selvfølgelig ikke. Enten må man ha mulighet til å ta ut en fornuftig pris i markedet, ellers må det ligge et sikkerhetsnett å vente på deg den dagen det uforutsette hender. Vanskeligere er det ikke. Slik er det for alle næringer. Det kalles næringspolitikk.

Betalingsvillig sommermarked

Videre forutsetter Halleland at markedet er en vennlig venn som tar vare på deg. Jordbærprodusentene henter det aller meste av inntekta si fra markedet. Bæra blir ofte solgt lokalt rett inn i et betalingsvillig sommermarked. Det finnes ingen kvoter, konsesjoner eller markedsreguleringer her. I teorien skulle da dette gå som smurt og være god butikk. I virkeligheten er møtet med markedet brutalt, og resultater er en svært sårbar næring med lite rekruttering, låg inntjening og høg risiko.

Det høres jo fint og flott ut på papiret, men betyr altså i praksis at bonden blir mer eksponert for markedets uforutsigbare svingninger.

Frp ønsker minst mulig reguleringer rundt bonden. Bonden skal visstnok slippes fri. Det høres jo fint og flott ut på papiret, men betyr altså i praksis at bonden blir mer eksponert for markedets uforutsigbare svingninger. Hvis man effektiviserer produksjonen tilstrekkelig (hva nå det enn er…) tilsier teorien at det likevel skal sikres god nok økonomi til bonden. Effektivisering i denne sammenheng vil si at noen få skal vokse seg store. Elementer som negative miljøeffekter, lokal verdiskaping, dyrevelferd eller arbeidsforhold for bonden er ikke tatt med i et slikt «effektiviseringsregnskap». Ei heller en sårbarhetsanalyse i forhold til endringer i klima eller finansmarkedet.

Færre og større gårdsbruk

I EU kan rammene rundt matproduksjon, melk, kjøtt og korn inkludert, i stor grad sammenlignes med det som norske jordbærbønder forholder seg til. Det er ingen produksjonsbegrensninger, kvoter eller markedsreguleringer. Produksjonen konsentreres rund stadig færre og større gårdsbruk. Det er nå fullstendig krise i det europeiske landbruket, og melk og kjøtt selges til langt under produksjonspris i land etter land. Danske svineprodusenter, som er noen av verdens mest effektive, har ikke tjent penger på over 10 år, og er fullstendig nedlesset i gjeld. Det siste året har derfor EU gitt 1000 millioner Euro i krisehjelp til melkebøndene. EUs landbrukskommissær, Phil Hogan sier dette gjøres for at bøndene får kommer seg opp på et nivå som tillater dem til å ha en inntekt fra jobben de gjør. Jeg tror ikke krisen er over med dette, og at EU hadde sikkert fått mye mer ut av pengene med å ha målrettet bruken i forkant, enn å drive brannslukking i etterkant.

Til høsten kommer Regjeringa med en ny jordbruksmelding. Kan vi der vente oss at holdningen i forhold til jordbærbøndene blir gjeldende for hele landbruket i Norge? Det vil i så fall være en svært alvorlig og dramatisk endring for bonden, lokalsamfunn og forbruker. Fædrelandsvennen kommenterer jordbærsituasjonen i sin leder 8 juli: «Ønsker vi som samfunn å stimulere til godt og sundt jordbruk, må vi lage sikkerhetsnett som gjør det verdt for bønder å ta sjansen». Det er en god analyse. Og det vil være god næringspolitikk å forsterke en slik linje.