Siden den gang er mye av det som var usikkert knyttet til økonomiske rammebetingelser blitt avklart. Kommunestyret har bestemt at innbyggerne skal høres på nytt ved at det skal foretas en spørreundersøkelse. Noen mener at dette er å holde velgerne for narr og at politikerne ikke vil gi seg før de får det svaret de ønsker.

Politikernes plikt

Folkeavstemmingen var rådgivende, det vil si at den må være et av flere momenter som må vurderes når beslutningen skal tas. Det er politikernes plikt å bestemme det som er best for innbyggerne i kommunen. Når de nå vurderer å gå for kommunesammenslåing, selv om den tidligere gjennomførte folkeavstemmingen hadde negativt resultat, så tolker vi det som at politikerne mener at nei til kommunesammenslåing er et svært usikkert valg for kommunen vår og ikke det beste for vår fremtid.

... politikerne mener at nei til kommunesammenslåing er et svært usikkert valg for kommunen vår og ikke det beste for vår fremtid.

• Vi vet ikke hvor mye øvrige innbyggere har merket til at det har vært nødt til å stramme inn på ulike områder i kommuneøkonomien i det siste.

• Vi har merket at svømmebassenget i Eiken og på Kollemo måtte holdes stengt denne våren ettersom det ikke var penger til å fylle det med vann.

• Vi har merket at ulike arrangementer i barnehagen har blitt lagt ned eller avlyst på grunn av at det ikke har vært penger til å avholde dem.

• Begge skolene i kommunen har redusert ganske mye i rammetimer de siste 2-3 år, og har nok nådd ei smertegrense for å kunne gi god og tilpassa opplæring til alle elevene i kommunen.

Kostnadene må ned

Det er mulig vi ikke har måttet ofre kritiske goder enda og at det er derfor mange ikke er så bekymret. Bassenget savnes, men vi klarer oss jo uten. Barna har det trygt i barnehagen selv om et ikke ble julefest i fjor. Blomsterkassene som kommunen ikke så seg råd til å fylle på Birkeland kan vi også klare oss uten, men vi tror det er grunn til bekymring når politikerne må finne ca 9 millioner i neste års budsjett. I følge rådmannen er det dette tallet vi må forholde oss til for 2017 dersom politikerne våre ikke går for kommunesammenslåing. Kostnadene må ned med ca 9 mill, eller inntektene må opp tilsvarende. Rådmannen mener dette i noe grad kan hentes inn av at det innføres eiendomsskatt. Videre mener rådmannen at det kan spares ca 2,5 mill ved å endre på skolestrukturen i Hægebostad ved at 1-4. klasse legges til Eiken skole og 5-7. klasse legges til Kollemo skole. Eiendomsskatt har vi forstått det som at vi ikke kommer unna ved å stå alene. Omlegging av skolestrukturen er ifølge rådmannen svært sannsynlig. Da snakker vi ikke lenger bare mangel på vann i et basseng og at vi ikke har råd til blomsterpynt. Da snakker vi konsekvenser som mange av oss kommer til å merke godt.

Les også :

Les også:

Ingen har lyst til å slå seg sammen med nabokommunene, vi vil helst klare oss selv, men det må tenkes langsiktig og fokuseres på mulighetene. Det er ikke sikkert vi kan forvente en perfekt kommuneøkonomi i Lyngdal 3 heller, men den økonomiske sårbarheten blir mindre i en stor kommune. Det er også lovet store økonomiske fordeler fra staten ved kommunesammenslåing. Dersom Lyngdal, Audnedal og Hægebostad sier seg villig til sammenslåing før 30.06.2016 vil den nye kommunen sikres å beholde to småkommunetilskudd og to basistilskudd ekstra i 15 år etter sammenslåing. Dette utgjør totalt ca 620 mill. Videre kan vi forvente stordriftsfordeler og besparelser som kommer naturlig ved at en blir flere å dele utgiftene på. Det er fremforhandlet en god intensjonsavtale med Lyngdal. En avtale som sikrer at vi vil beholde dagens skolestruktur og eldreomsorg fremover. En avtale som sikrer at vi slipper eiendomsskatt. En avtale hvor det legges opp til at det skal legges til rette for stor grad av innbyggermedvirkning og innbyggerdialog.

Retten til å bestemme

Dersom det blir nei til kommunesammenslåing kan Stortinget bestemme at vi likevel må slås sammen med en eller flere av våre nabokommuner med tvang. Da har vi mistet retten til å bestemme hvem vi vil slå oss sammen med. Og vi har mistet retten til å fremforhandle vilkår og betingelser (som i dagens intensjonsavtale). Vi mener at det er best å være i forkant.

Det er kommunestyret som til slutt må ta det vanskelige valget om kommunesammenslåing eller ikke. Det er dette som er demokrati.

Det er kommunestyret som til slutt må ta det vanskelige valget om kommunesammenslåing eller ikke. Det er dette som er demokrati. De skal bestemme det de tror er best for kommunen og for innbyggerne. Og de skal ikke trues, mobbes eller sjikaneres for at de har tatt på seg oppgaven med å ta de vanskelige valgene i denne og andre saker. De skal ha takk.

Det handler om fremtiden til bygda vår, barna våre og at ungdommen ser en mulighet til å bosette seg her. Vi føler oss usikre på fremtiden dersom vi skal stå alene. Hvor attraktivt tror du at det vil bli å bosette seg i en liten kommune med høy eiendomsskatt, høye kommunale avgifter og lang vei til nærmeste barneskole? Vi ser på et samarbeid i et større fellesskap som et bedre alternativ enn ei bygd uten økonomi