Det samme kan sies om Ebolavirus, SARS, Chikungunyavirus, denguefeber, kugalskap, West Nile virus, fugleinfluensa, lassafeber, svineinfluensa og HIV. Hver gang er reaksjonene nokså like, med panikk, dødsfall, hundre eller tusenvis av mennesker rammes.

Vi har lenge vært klar over at enkelte dyrevirus har tilpasset seg mennesket.

I øyeblikket kjemper Vest-Afrika mot det voksende virusutbruddet med lassafeber (blødningsfeber). Helsemyndighetene i Nigeria forsikrer at utbruddet er under kontroll, men det fryktes at de underrapporterer omfanget. Dødsfallene er registrert i byene Abuja og Lagos, samt i 14 andre delstater. Om lag 100.000 til 300.000 personer rammes av lassafeber årlig, med rundt 5000 registrerte dødsfall. (Sunnmørsposten 6.2.16). Lassafeber spres med gnagere.

Forutsetningene for spredning

Hvorfor oppstår slike infeksjoner med jevne mellomrom? Hva er årsaken at til tross for en lang forhistorie, oppleves disse infeksjonene hver gang som lyn fra klar himmel?

Det siste har man ikke et fullgodt svar på, men det kan se ut som om forutsetningene for spredning har endret seg siden den første beskrivelsen av disse mikrobene. Mens virusene for mer enn 50 år siden fantes i små nisjer i Afrika, er de økologiske betingelsene for spredning forskjellige fra tidligere tider. Veier bygges, langdistansesjåfører krysser urskog og mange land; i tillegg er det flytrafikk som kan bidra til spredning av moskitoer og mikrober. Folk flytter på seg i en grad vi ikke har sett før. I tillegg ser vi en populasjonseksplosjon, ikke minst i Vest-Afrika.

Kugalskap ble i sin tid overført fra dyr til menneske ved hjelp av endrede proteiner såkalte prioner.

Vi har lenge vært klar over at enkelte dyrevirus har tilpasset seg mennesket.

Her kan nevnes meslingvirus. Meslingvirus stammer sannsynligvis fra en type ulv. Meslinger er en sykdom som helt eller delvis er utryddet takket være et effektivt vaksinasjonsprogram; men bare i nær fortid har vi sett tilfelle også i Norge blant uvaksinerte.

Hva er grunnen til at vi stadig er vitner til «nye» virussykdommer som for eksempel Zikavirus?

Fra dyr til menneske

Vi vet at mange, hvis ikke alle dyrevirus, lever fredelig sammen med sine vertsorganismer, eksempelvis rabiesvirus i flaggermus, japansk encefalittvirus i natthegrer Sørøst-Asia, gulfebervirus i aper, fugleinfluensavirus i måker og svineinfluensa i gris. Dersom vi holder oss nær nok til disse dyrene, kan vi risikere å bli smittet, enten ved å spise dem, eller fordi det finnes «vektorer» for eksempel mygg, moskito som overfører dem.

Kugalskap ble i sin tid overført fra dyr til menneske ved hjelp av endrede proteiner såkalte prioner. SARS, en farlig luftveisinfeksjon oppsto fordi man i Kina begynte å spise apekattlignende dyr hjemmehørende i skog, mens MERS, en annen dyresykdom overføres fra kameler.

I fravær av moderne landbruk dekkes fortsatt en stor del av folks matbehov ved jakt, blant annet på flaggermus.

Ebolavirus ble beskrevet av Peter Piot, forøvrig en av lederne i WHO i forbindelse med HIV. Flaggermus er en viktig vert for ebolavirus. Dette viruset lever i fredelig samvær med vertsdyret. Men plutselig kan denne balansen opphøre.

Vest-Afrika er et godt eksempel på dette. Der er en eksplosjonsartet befolkningsøkning. I fravær av moderne landbruk dekkes fortsatt en stor del av folks matbehov ved jakt, blant annet på flaggermus. Flaggermus selges som «bush meat» og spises av folk som vanlig kjøtt. Ebolavirus i Vest-Afrika har drept tusenvis av mennesker og ført til store endringer i handel og reisevirksomhet.

Zikaviruset ble først oppdaget i 1947 i en ape nær Victoria-sjøen i Uganda, og er oppkalt etter Zikaskogen.

Ved å la være å ta opp problemer rundt befolkningseksplosjonen, ikke å innføre moderne landbruksmetoder eller hygieniske tiltak, forbud mot å spise apekjøtt og flaggermus, ropes det heller på farmasøytisk industri for å utvikle vaksiner. En effektiv vaksineer kostbar og krever stor innsats. Vaksinasjon blir ofte møtt med politisk og religiøs motstand. I Nigeria ble det fra religiøst hold erklært krig mot poliovaksinasjon. Ni helsearbeidere ble drept for 3 år siden. Viruset ble senere oppdaget i Saudi-Arabia og spredd til India i forbindelse med det årlige hajj.

Oppdaget i 1947

Zikaviruset ble først oppdaget i 1947 i en ape nær Victoria-sjøen i Uganda, og er oppkalt etter Zikaskogen. Siden 60-tallet har det vært påvist smitte i flere afrikanske og asiatiske land. I 2013-2014 var det et større utbrudd i Fransk Polynesia og fra 2015 er det pågående utbrudd i flere land i Sør— og Mellom-Amerika. I Brasil tyder mye på at det finnes en kobling mellom zikafeber og fødselsskaden mikrokefali. Dette er en tilstand der barnet blir født med lite hode som resultat av at hjernen har utviklet seg unormalt i fosterlivet. Spedbarna som rammes har også ofte nedsatt levealder. Etter at Zikaviruset ble oppdaget i Brasil har antallet mikrokefali økt. Viruset spres gjennom stikk fra mygg (hovedsakelig Aedes aegypti) - den samme myggen som sprer denguefeber og gulfeber. Smitteoverføring til foster kan skje hos gravide som får virusinfeksjon med Zikavirus. Det er rapportert om tilfeller der man mistenkte seksuell smitte. (www.fhi.no)

Forebygging, befolkningskontroll, bedre landbruksmetoder, hygiene, endring i spisevaner er nødvendig for å unngå nye pandemier. På sikt er disse tiltak mer effektive og rimeligere enn vaksinasjon.