Vanetanken ligger ofte som et betongdekke over politikken. Det nye er umulig, det uprøvde er farlig. Men i historiens lyseste øyeblikk har nye ideer presset seg fram med en slik kraft at betongen har sprukket. Det skjer nå, og det skjer så mange steder at det er lett å miste både pusten og oversikten. I løpet av kort tid er borgerlønn løftet fra de minste partienes mest bortgjemte programposter til å bli det beste svaret på ett av våre aller største spørsmål: Hva skal vi leve av etter arbeidet?

Alle kan tjene hva de vil i tillegg, uten å få fradrag i borgerlønnen.

Under Verdens økonomiske forum i Davos, den politiske og økonomiske maktens årlige vinterleir, sluttet Christopher Pissarides, nobelprisvinner i økonomi, seg til de mange kollegene som mener at den beste veien til jevnere fordeling av godene går via en universell minimumsinntekt som sikrer at alle har et økonomisk golv.

Erstattes av én flat sum

Sven Egil Omdal Foto: NTB Scanpix

Ideen, som i realiteten er over 200 år gammel, går ut på at dagens uoversiktlige og administrativt kostbare villniss av trygder, sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, studielån og all verdens almisser fra statskassen, erstattes av én flat sum som utbetales til alle myndige.

Summen må være høy nok til å sikre en levestandard uten nød, men ikke så høy at den erstatter normal arbeidsinntekt. Alle kan tjene hva de vil i tillegg, uten å få fradrag i borgerlønnen.

Pissarides fikk støtte av Thimotheus Höttges. Han er konsernsjef i Deutsche Telekom og blir normalt ikke betraktet som en sosialistisk drømmer. Tilslutning kom også fra professor Erik Brynjolfsson ved MIT. Sammen med kollega Andrew McAfee har han skrevet boken The Second Machine Age. Der skildrer de i urovekkende detalj og med akademisk tyngde hvordan datateknologiens eksponentielle utvikling gjør den digitale arbeidskraften så billig og sikker at arbeidsgiverne ikke vil være villige til å betale oss mer upålitelige mennesker en lønn vi kan leve av.

Roboter og dataprogram

I fjor vår la en gruppe forskere fram rapporten Computerization and the Future of Jobs in Norway, der de anslår at hver tredje norske arbeidsplass kan bli erstattet av roboter og dataprogram i løpet av de neste 20 årene. Det samme budskapet ble hamret inn av taler etter taler på NHOs årskonferanse i januar, der Andrew McAfee var det største trekkplasteret. Vi risikerer å få en permanent underklasse i Norge, sa NHO-sjef Kristin Skogen Lund før konferansen startet.

I en fersk meningsmåling sier sju av 10 sveitsere at en slik ordning ville fjerne eller redusere den eksistensielle frykten for å bli fattig.

Siden en voksende hær av arbeidsledige er dårlig nytt for økonomien, med lavere etterspørsel og lavere produktivitet som konsekvens, er svaret, i følge Brynjolfsson og McAfee: Gi folk penger. De minner om at dette er en av de ytterst få ideene som støttes både av liberale økonomer som James Tobin og John Kenneth Galbraith og av konservative som Milton Friedman og Friedrich Hayek.

Martin Fords Rise of the Robots er en enda bedre bok om samme tema. Etter å ha brukt 258 sider på en overbevisende beskrivelse av hvordan den digitale arbeidskraften ikke bare overtar manuelle jobber på lager, i førersetene på lastebilene og i butikkenes kasser, men vil trenge seg inn i nesten hver eneste sektor av arbeidslivet, kommer Ford på side 259 fram til mottrekket: Etter mitt syn er den mest effektive løsningen sannsynligvis en eller annen form for garantert minstelønn.

Konservative kan tenke nytt

Davos ligger, som ivrige lesere av atlas vil vite, i Sveits. Det er et land hvor de siste kvinnene fikk stemmerett i 1990, men også et land der det skal holdes folkeavstemning om innføring av borgerlønn. Også konservative kan tenke nytt.

I en fersk meningsmåling sier sju av 10 sveitsere at en slik ordning ville fjerne eller redusere den eksistensielle frykten for å bli fattig. Bare to prosent sier at de vil slutte å arbeide hvis de får borgerlønn. 53 prosent vil bruke mer tid med familien, 22 prosent vil starte sin egen virksomhet. Seks av ti under 35 år tror at borgerlønn blir innført.

I Riksdagen har fire representanter for Miljøpartiet bedt om en utredning av hvilke konsekvenser et system med borgerlønn vil ha i Sverige.

Mens sveitserne stemmer, skal finnene teste og forske. Sentrum-høyre-regjeringen til Juha Sipilä har satt av nær 200 milliarder kroner til et omfattende eksperiment med borgerlønn fra høsten 2017. Prosjektet ledes av Kela, det finske Nav, og er det første omfattende forsøket med en offentlig finansiert universell minimumsinntekt i et industrialisert land siden 1970-tallet. De spede forsøkene som da ble gjennomført var vellykkete. I den kanadiske byen Dauphin fikk de fattige fra 1974 til 1979 borgerlønn i tillegg til det lille de ellers måtte tjene. Fattigdommen forsvant, uten at motivasjonen til å arbeide ble lavere. Prosjektet ble avsluttet da en konservativ regjering overtok. De hadde antakelig ikke lest Hayek.

Vurderer borgerlønn

Svenske forskere som skal delta i prosjektet, foreslår at Sverige kopler seg på forskningsdelen av det finske forsøket. I Riksdagen har fire representanter for Miljøpartiet bedt om en utredning av hvilke konsekvenser et system med borgerlønn vil ha i Sverige.

Finland er ikke et land av enhjørninger og alver. Finsk økonomi er i en tilstand som skriker etter realistiske løsninger, som borgerlønn.

I Utrecht og 19 andre nederlandske kommuner planlegges begrensete forsøk med borgerlønn. Det liberale regjeringspartiet i Canada har vedtatt en resolusjon om forsøk som likner på Finlands. Fiana Fáil, det tredje største partiet i Irland, Podemos, det tredje største partiet i Spania, Alternativet i Danmark og Miljøpartiet De Grønne og Rødt i Norge har alle borgerlønn på programmet. Venstre klarte, med oppsiktsvekkende bad timing ,å fjerne posten foran valget i 2013. I en rekke andre land er de liberale partiene de ivrigste forkjemperne for et system som svekker statens innsyn og kontroll og øker individets frihet til å forme sin egen tilværelse.

Finland er ikke et land av enhjørninger og alver. Finsk økonomi er i en tilstand som skriker etter realistiske løsninger, som borgerlønn.