Start vant årets første sju hjemmekamper enkelt som bare det. Med 25-3 i målforskjell. I løpet av de siste fire kampene på Sør Arena har Start vunnet én gang. Og sluppet inn ni mål.
Sør Arena er ikke lenger noe fort. Start virker alt annet enn uovervinnelige i egen lekegrind, og søndag var det et høyst middelmådig lag fra Tromsø som kunne reise hjem med poeng. Start var det beste laget, men ikke bedre enn at man hele tiden satt med en følelse av at det kunne komme baklengsmål når som helst. Ut av nesten ingenting.
Slik var det ikke i vår, men per dato er det foruroligende hvor lite som skal til for å sette Starts forsvar sjakk matt.
Så lenge motstanderlagene kommer med tunge, trege angripere går det greit. Men hva skjer når fireren bak får brynt seg på spillere med litt fart?
Søndag virket den bakre firer å være svært ukomfortabel i møte med spinkle, men kjappe Mohammed Ahamed Jama og Vegard Bergstedt Lysvoll. Tromsdalens offensive skyts, som før gårsdagens kamp bare hadde scoret 12 mål på ti bortekamper, og bare ett på de siste tre på utebane, var utrolig nok mer enn en håndfull for Nouri, Andersen, Mathisen, Vikstøl og resten av Start-laget.Hvordan blir det i møte med kjappe, og kraftfulle eliteseriespisser neste år? Om Start i det hele tatt ender opp i eliteserien.
For Mons Ivar Mjeldes mannskap er i ferd med å kaste bort en tilsynelatende svært trygg serieledelse. Sarpsborg 08 kan krype helt opp på siden av Start med ett poeng opp, dersom de vinner sin hengekamp, og bak kommer utfordrerne stadig nærmere.
Det er ingen tvil om at Start er nødt til å hente inn en klassestopper foran neste sesong. En med fart og pondus, en som er stødig og stabil gjennom 30 kamper. Dagens Start-forsvarere varierer for mye, gjør for mye snodig og for mange personlige feil. Hadde det ikke vært for at nevnte Lysvoll skjøt et elendig straffespark etter Jesper Mathisens håpløse og unødvendige felling inne i 16-meteren, kunne de gule faktisk endt opp uten poeng søndag.
Det er foruroligende.
Start virker ikke bunnsolide lenger. Akkurat nå føles det som om alt kan skje.
Til slutt noen ord om Mons Ivar Mjeldes kampledelse: Hva er det som får ham til å velge å sette innpå en 37 år gammel forsvarsspiller på stillingen 2-2, den eneste forsvarsspilleren han har på benken, i stedet for en av sine tre unge angripere? Og hvorfor kommer heller ingen av dem innpå i det øyeblikk 3-3-utlikningen er et faktum seks minutter før full tid? Hvorfor gambler han ikke? Hvorfor er Mjelde så feig? Tidligere i år har jeg stusset over at Starts unggutter ofte ikke har kommet innpå selv i kamper hvor Start har ledet komfortabelt. Søndag fikk de heller ikke sjansen da det skulle jaktes på mål. Når skal de egentlig få sjansen?
Jeg mener at han med dette synliggjør en mangel på tro på sine yngste spillere. Og det gjør dem i hvert fall ikke bedre.