I dag etablerer kvinner cirka 30 prosent av nye bedrifter i Norge, Danmark og Sverige. Det er ganske mange! De overordnede ambisjonene i landenes nasjonale handlingsplaner er å øke andelen til minst 40 prosent, og da er det opplagt at det trengs økt fokus og ekstra innsats.

Interreg-prosjektet WiB ble etablert for å bidra til dette. Women in Business (WiB) er et skandinavisk prosjekt med utspring i tidligere godt samarbeid med tilsvarende partnere i Nord-Jylland og Västra Götalands-regionen. Samarbeidet på tvers av landegrenser har ført til at en kan ta i bruk de beste erfaringene og ideene fra tre regioner i tre land.

Det treårige prosjektet avsluttes i november i år, og har hatt med agderkvinner som eier og/eller driver virksomheter innenfor svært ulike bransjer, alt fra hestesportsenter til reklamebyrå og overnattingssted; alt fra enkeltmannsforetak til bedrifter med rundt 10 ansatte.

Vi måtte få tak i erfaringer, ønsker og behov både hos målgruppa selv og fra supportsystemet. I løpet av seks samlinger ble samtlige deltakere intervjuet av forskere fra Agderforskning, Ålborg universitet og Chalmers tekniska högskola i Gøteborg. Næringssjefer og næringshager i fylker og kommuner skal veilede og hjelpe til med etablering av virksomheter, og stimulere folk til å skape sin egen arbeidsplass. Veiledningssystemet («supportsystemet») var derfor også selvfølgelige og nødvendige deltakere i arbeidet med å utvikle en ny modell for arbeidet med kvinner og entreprenørskap veiledningssystemet. På bakgrunn av samtalene og gruppeprosessene ble det skissert en modell for videre arbeid. Denne modellen vil bli presentert på avslutningskonferansen i Danmark i november.

En hovedkonklusjon fra prosjektet er at det ikke er kvinnene det er noe galt med, men at supportsystemet må bli enda bedre til å møte forventninger og behov hos folk som ønsker å utvikle eller sette i gang næringsvirksomhet. Supportsystemet må bli mer kundeorientert, og de bør følge etablererne tettere over lengre tid.

Næringssjefer og rådgivere sitter ofte med en «nøkkel» som kan få gründeren inn i et rett spor, og de må bruke denne nøkkelen på nye måter. Forventningene og bevisstheten hos etablereren selv øker og setter krav til et supportsystem som må:

•ha god kunnskap om nasjonale og regionale mål

•ha større fokus på kundene (etablererne)

•satse mer på kompetanseheving av rådgivere

•fortløpende evaluere, tilpasse og forbedre tilbudene sine.

Tilbakemeldingene fra deltakerne var ganske klare. Noen føler de kommer «med sjelen på utsida» når de banker på hos næringssjefen for å fortelle om sin drøm og ønske for sin forretningsidé. Mange kjente på angsten for å bli møtt med utsagn som: «Dette er prøvd før», «dette ligger det ingen økonomi i», «hvor skal du hente kunder» osv. «Drømmedrepere, det er det de er, dette veiledningsapparatet bak store skrivebord!», lød én tilbakemelding.

Det viser seg at flere bedrifter er blitt etablert på tross av hjelpeapparatet, ikke på grunn av det!

Kommunene blir sett på som en viktig aktør i supportsystemet, men WiB-gründerne peker samtidig på verdien av samarbeid mellom de ulike etatene. Den første en treffer på i supportsystemet må kunne få deg videre i systemet, uansett hvor liten bedriften er.

De påpeker også at søknadsprosesser ofte tar altfor lang tid, og det er med på å skape en negativ energi for relativt lite penger i tilskudd.

Kvinnene sier at etablererkurs er nyttige, det samme er kontakt med skatteetaten, og en mentor på veien hadde vært gull verdt.

Noen gründere opplevde at responsen fra personer innen supportsystemet er gammeldags og lite oppdatert, og noen av kvinnene ville derfor heller finne egne samarbeidspartnere til ideen sin. Noen ga også uttrykk for at de møtte mange «forståsegpåere» i systemet, som ikke hadde noe å komme med når det kom til stykket.

«De er ikke tilstedeværende. Når jeg spør om noe, trenger jeg svar der og da, og kan ikke vente i uker for å få svar. Da er jeg kommet mye lenger i hodet mitt», sier en av dem.

Statistikk viser at kvinner driver små bedrifter med sikker økonomisk styring. Supportsystemet fokuserer ofte på «vekst» i betydningen større omsetning og flere ansatte. En gründer svarer dette på om WIB ble slik hun forventa: Jeg tror nok de var ute etter bedrifter med større vekstambisjoner. Det har ikke jeg. Jeg har vært med på grunn av ønske om personlig vekst; bli mer bevisst hva jeg gjør og hvorfor, finne ut av hva jeg faktisk gjør i forhold til hva andre gjør – og hva jeg ikke gjør. Det har jeg fått mye utbytte av gjennom å være med på WIB. Ikke det at jeg ikke tenker vekst. Jeg tenker vekst i forhold til resultat, at en skal drive mest mulig lønnsomt. Det må jo også være viktig i en forståelse av vekstbegrepet, eller?

Nordisk Informasjonskontor Sør i Arendal har hatt prosjektsekretariatet, Aust-Agder fylkeskommune er prosjekteier, mens Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i begge fylkene og Innovasjon Norge er med i norsk partnergruppe. Fra Sverige finner vi partnerne Foreningen Norden og Västra Götalands-regionen, og fra Danmark Frederikshavn Erhversråd, Region Nordjylland og Væksthus Nordjylland.

Og hva med navnet? Når en har dansker med på laget, sniker det seg fort inn engelske ord i vokabularet. Det blir det både «Women in Business» og «supportsystem» av!