Arvid Grundkjøns første år som ordfører har vært preget av hans manglende politiske erfaring. På godt og vondt. Fri fra politiske fordommer — og innsikt - har han kastet seg ut i debatter mer drevne folkevalgt ville holdt seg unna. Men typisk nok, som han sier i intervjuet på disse sidene: Han angrer intet.

Og nettopp her ligger den politiske sjarmen hos ordføreren. Han sier det han mener. Uten å tenke på hvordan det slår ut i det politiske miljø eller hos mannen i Markens.

Som ordfører har han blitt beskyldt for mye, men aldri for å være politisk beregnende. Grundekjøn er befriende ærlig.

Politisk redaktør Vidar Udjus kommenterer.

Like fullt er det nettopp hans dårlige politiske håndverk som har vært hans største svakhet. Han har ikke valgt sine politiske slag med omhu. Det har resultert i nederlag i viktige saker.Rushtidsavgiften var verst. De fleste andre så at det ikke var noen vei utenom å innføre avgiften, for at departementet skulle utbetale de 65 hardt tiltrengte belønningsmillionene til kollektivtrafikk. Men Grundekjøn valset over nabokommunene og tok opp kampen mot departementet. Før han måtte krype til korset.

Dermed måtte han bryte sitt politiske løfte om ikke å innføre den omstridte avgiften. Og han skadet forholdet til flere nabokommuner på veien. De ordførerne i regionen som håpet at Grundekjøn skulle bli en raus storebror, har blitt skuffet.

Også internt i eget parti han Grundekjøn skapt brudulje. Da han foreslo kutt i budsjettstøtten til Sørf, tok gammelordfører Bjørg Wallevik ham i skole. Flere etablerte Høyre-politikere kan også styre sin begeistring for hans rolle i utsmykningen av rådhuskvartalet.

Men samtidig er utsmykningssaken et eksempel på at Grundekjøn trolig har reist flere politiske debatter i sitt første år som ordfører enn noen forgjenger i nyere tid

Men samtidig er utsmykningssaken et eksempel på at Grundekjøn trolig har reist flere politiske debatter i sitt første år som ordfører enn noen forgjenger i nyere tid. Og enda viktigere. På viktige områder har han beveget byen i konservativ retning. Slik han lovet.

Frp er tatt inn i varmen, for første gang i Kristiansands historie. Lokal kontantstøtte er innført. Frivillige organisasjoner tillegges større vekt når kommunale oppgaver skal utføres. Og kulturpolitikken er flyttet mot høyre.

Enkelte "insidere" humrer over det de mener er Gundekjøns politiske amatørskap. Der forregner de seg.

Etter ett år kan ordføreren kritiseres for mye. Men han bør ikke undervurderes.