Så ble vi passende nok minnet på, sågar i samme avis, at et bredere perspektiv enn Kristiansand kommune er på sin plass når emnet er utviklingstrekk i befolkning og kulturtilbud. Da er det regionen som gjelder.
Først, på kulturfronten, vil vi gratulere Vennesla med det nye kulturhuset. Det har vært sårt savnet siden 1960-tallet, og vi forstår godt at innbyggernes stolthet ligger på samme nivå som den som omgir Kilden i Kristiansand. Som seg hør og bør i Vennesla er bygget oppført i heltre, og arkitektonisk utformet slik at det bringer tankene hen på bygdas velkjente industribedrifter. At det innvies samtidig med at Hunsfos Fabrikker synes å være på vei over i historien, kan gjerne ses symbolsk. Industrien svinner hen, kulturen vinner terreng.
Et tilsvarende eksempel ser vi i Mandal, hvor Buen Kulturhus nærmer seg åpningsfesten i april. Der er utviklingen enda mer håndfast, i den forstand at byens nye storstue bygges på en tomt hvor det lenge befant seg mange industriarbeidsplasser. Nå kommer kulturarbeidsplassene i stedet.
Dernest registrerer vi at Kristiansands befolkningsvekst avtar. Siden toppen i 2009 er den halvert. Kommunens folk antyder konjunktursvikt som én årsak, men det er vi tvilende til. Med alt som skjer i handelsnæringen, og med den nye ordreboomen blant Node-bedriftene, burde arbeidsinnvandringen øke fremfor å avta.
Da har vi mer sans for den andre forklaringen som trekkes fram, nemlig bokostnader i Kristiansand som gjør at barnefamiliene i økende grad flytter til billigere randkommuner. Som dosent Karl Robertsen ved UiA påpeker, koster en gjennomsnittlig enebolig i Songdalen 15.000 kroner per kvadratmeter, mot 23.000 kroner i Kristiansand.
Sett fra vårt eget ståsted gleder vi oss over den samlede regions positive utviklingstrekk. Samtidig forstår vi at Kristiansands rådmann Tor Sommerseth er bekymret for veksten i egen kommune.
Vårt råd til Sommerseth og Kristiansands politikere er å se med friske øyne på boligpolitikken. Kan den bli mer utbyggingsvennlig, eksempelvis ved å gjøre rekkefølgekravene overfor utbyggerne mer forutsigbare, og ved å besørge kollektivtilbud som gjør at barnefamilier slipper å ha to biler?