Der lanseres 99 mer eller mindre konkrete forslag for å bedre integreringen i Norge. Dokumentet ble utover onsdagen kritisert fra både høyre og venstre. Frp mener Ap ikke går langt nok i å stille krav til våre nye landsmenn. Aktører på motsatt fløy mener Ap i realiteten har overtatt store deler av Frps politikk.
Vi mener Ap-utvalget fortjener ros for å legge fram en helhetlig og gjennomarbeidet plan på et svært viktig område. Integrering er ellers et felt som i stor grad domineres av sterkt følelsesladde utspill om enkeltsaker. Den 33 sider lange rapporten kan bli grunnlag for en edruelig og overgripende diskusjon.
Integrering opptar svært mange. Altfor ofte diskuteres temaet i en negativ tone. Fakta er at både når det gjelder utdanning og arbeidsliv er hovedbildet svært positivt i Norge. Innvandrere og barn av innvandrere tar stadig mer utdanning og bidrar positivt på arbeidsmarkedet.
Det betyr ikke at det ikkeer store utfordringer. Derfor er det viktig og riktig at Ap-utvalget vektlegger både rettigheter og plikter. Ap er blant de partier som i mange år har stått for en misforstått snillisme hvor det ble sett på som diskriminerende å stille krav til våre nye landsmenn.
Fremst blant de pliktene som nå fremheves er kravet om å lære seg selv og sine barn norsk. Det er på høy tid at dette slås fast. Både fordi samfunnet er avhengig av at innbyggerne behersker språket. Men enda viktigere fordi den enkelte borger skal ha mulighet til å fungere og realisere sine evner i det samme samfunnet. Derfor er det betimelig med en språktest av alle barn i barnehagealder, med sikte på konkrete tiltak for dem som ligger etter på dette viktige området.
Til tross for de 99 punkteneer en av innvendingene mot dokumentet som ble lagt fram i går, at det er for mye preget av fine formuleringer og for lite av handling. Det kan nok være. Men det er også en refleksjon av at i et moderne samfunn kan ikke alle komplekse problemer løses i form av kulepunkter i et program.