Vi feirer 17. mai like lykkelige og bekymringsløse som vi alltid gjør, og tenker nok like mye på å pusse bunadssølvet som å skjenke vår grunnlov en takk eller tanke med dens nedfelte rammeverk for sivilisasjon og demokrati helt fra 1814. Siden sist vi gikk i tog har det skjedd dramatiske ting i store deler av verden. Flere land i Midtøsten har kjempet seg ut av regimer og diktaturer, og ennå er det helt åpent hva som vil skje i flere av landene. Som for eksempel Libya, Yemen og Syria. Og har befolkningen i Egypt og Tunisia kommet nærmere frihet og demokrati, eller vil bare nye, brutale regimer overta for gamle?
Vi lever fortsatt i betryggende avstand til krig og konflikt. Men statsminister Jens Stoltenberg har nettopp delt ut Krigskorset til veteraner fra Afghanistan, og vi er et land i krig. Selv om det skjer langt borte fra oss har det kommet nærmere. Våre landsmenn dør i en omstridt konflikt, men forsvarerne av norsk deltakelse i Afghanistan mener det i bunn og grunn handler om å trygge verden, spre demokrati og frihet.
Til Norge kommer det også mennesker hvert år som flykter fra store konflikter og håpløshet, og derfor lever mange i Norge i dag med erfaringer fra krig, sensur og diktatur. Det tilfører nok deres 17. mai feiring en annen dimensjon og kanskje et mer globalt perspektiv.
Mange 17. mai-taler kommer til å handle om kamp for demokrati og frihet i morgen. Både hjemme og ute. Norge er ikke et land i isolasjon og selv om feiringen av vår grunnlov er veldig norsk i både innhold og form, har innholdet i det vi feirer en ekstra verdi hvis vi klarer å se det i en større sammenheng og være gode representanter for det. Selvfølgelig sammen med mange andre land.
Vår grunnlov ble nedskrevet på Eidsvoll i 1814. Det var en del av vår korte selvstendighet før vi gikk i union med Sverige. De absolutt fleste nordmenn har sterke følelser for 17. mai, for vår grunnlov, for vårt fedreland og for de basale verdier vårt land er bygget på. Utfordringen for oss er kanskje å være gode representanter for dette i verden. Både finne ut hvordan vi skal være det og hvor mye det skal koste oss. Også i form av norske liv som går tapt.