Bryggen i Bergen var først ute med å få en slik anerkjennelse i 1979. Samme år fikk også Urnes stavkirke samme status. Året etter var det Røros som kom på verdensarvlisten. Helleristningene i Alta kom inn på listen i 1985. Da skulle det gå bortimot 10 år før nye oppføringer skulle få samme anerkjente status med Veganøyene, Struves meridianbue og Vestnorsk fjordlandskap som dekker Geirangerfjorden og Nærøyfjorden.

Å bli tatt opp og godkjent til å komme inn i dette gode selskapet, som er verdensomspennende, vil forplikte nasjonen, regionen og lokalmiljø til å ta vare på historien, innholdet og utviklingen av området. Men det gir også store muligheter.

Verdensarvstatus innebærer at stedet blir kjent langt utover Norges grenser og gir en unik mulighet til å kombinere bevaring og utvikling.

Ingen av disse stedene på UNESCOs liste er å finne på Sørlandet. Betyr det at Sørlandet ikke har noe å vise til og som faller inn under en av de ti kriteriene som UNESCO har satt som må oppfylles for å komme på denne listen?

Det skal ikke være lettvint å kunne oppnå en slik status og anerkjennelse. Dette innebærer at det er et langsiktig og planmessig arbeid som må legges til grunn før en søknad kan leveres inn. Med andre ord en modningsprosess som skal inkludere og forplikte.

Sørlandet er inne i en slik modningsprosess. Det har vært gjennomført tre seminarer om uthavnene i Agderfylkene hvor tema har vært verdensarv og uthavnhistorie. Vest-Agder fylkeskommune har vedtatt i kulturminnestrategien å arbeide for at de historiske uthavner skal bli en del av verdensarven. Uthavnene langs kysten vår er unike og stedvis meget godt bevarte kulturmiljøer som er av stor internasjonal klasse.

Uthavner som Ny-Hellesund, Skjernøysund, Svinør, Selør, Loshavn og Rasvåg har en helt spesiell historie, og går tilbake til når seilskipene hadde behov for å søke ly for uvær, levere varer for salg, hente inn forsyninger og gjøre ulike reperasjoner. En lang kysthistorie vokste frem under seilskutetiden og som fremstår som meget godt bevart på mange av disse stedene den dag i dag, og har en helt spesiell betydning for vårt nære kystområde. Disse stedene fyller oss med stolthet og som vi vil bevare og vise frem.

For Vest-Agder Høyre er dette et viktig arbeid som vi vil være med å videreføre frem til vi når målet om UNESCO status. Vest-Agder Høyre vil styrke arbeidet med bevaring og utvikling av den maritime kulturarven og kystkulturtradisjonene som særpreger vår sørlandske kystkultur.