Det er høst og halloween er over oss på nytt. Takket være en skikk som min generasjon forbandt med Sambandsstatene, og som vi i beste fall hadde lest litt om i Det Beste eller Allers, kan smårollingene av 2015-generasjonen fryde seg over kose-nifs utkledning, tilgang på abnorme mengder snop og en times tid i nabolagets rampelys. Det er dem vel unt. En nyttig sideeffekt er at de finner ut hvilke naboer som er hyggelige og rause. Det kan jo være greit å vite, om de skulle komme til å gå julebukk også — en gammel, beslektet skikk på vikende front.

Men Halloween kommer faktisk ikke fra USA. Den har bare tatt turen innom der, underveis på taco-ruta fra Mexico. På veien har den - som taco-en - blitt forflatet og kommersialisert.

Utallige kulturer har tradisjoner for å minnes og hedre sine døde. Vår allehelgensdag har antagelig røtter tilbake til lenge før Olav den Hellige gjorde Norge katolsk. Det er som med jula: Gamle, hedenske skikker integreres og assimileres i malstrømmene etter hvert som samfunnets dominerende kultur endres.

Mexico har en rotfestet kulturtradisjon rundt død og de døde. Det mest kjente krigsropet fra revolusjonsperioden som startet i 1910 og varte til rundt 1928 - egentlig var det en kaotisk borgerkrig - var Viva la muerte! , leve døden. Så kostet da også konflikten hver åttende innbygger i landet livet.

I Mexico er 1. november de døde barnas dag, 2, november de døde voksnes dag. 2. november er samtidig en særegen festdag. Hele familier drar ut på kirkegårdene med kurver med de henfarnes favorittmat og både øl, tequila og det enda nifsere mescal . Så er det full fest på og ved graven, gjerne komplett med tradisjonsmusikk. Den døde får en tallerken med godsaker oppå graven og er med på festen, på sitt vis. Og både hjemme og ved gravstedet dekoreres det liflig med skjelettfigurer i en variasjonsbredde som gjenspeiler den fortsatt levende håndverkskreativiteten i dette urgamle kulturfolket.

Nettopp skjelettfigurene, med røtter tilbake til mer enn tusen år før spanjolenes hensynsløse erobring av Mexico, er det som har ekspandert over grensen i nord. Der har de blitt fanget opp av en mye mer kommerspreget kultur. Og som med det meste som gjelder USA, har vi tatt etter.

Men noe har faktisk gått andre veien også. I en indianerkultur i Sør-Mexico regnes Coca Cola for å være en hellig drikk og 2. november selges enda større mengder enn vanlig. Snakk om markedsføring!