Mandag uttalte Lars Sponheim til Dagsavisen at Venstre ikke vil sitte i en regjering der Fremskrittspartiet er med. I går fulgte Dagfinn Høybråten opp utspillet. Til Vårt Land sier han at forpliktende samarbeid med Frp er uaktuelt for Kristelig Folkeparti.
Slik tvinger de to partilederne i sentrum Høyre til å velge side. Erna Solberg vet nå at et ja til Frp betyr et nei til Venstre og KrF, partiene Høyre satt i mindretallsregjering med i forrige periode. Og valget av alliansepartnere kan bli et hett tema i Høyre.
Det er ikke mer enn åtte måneder siden Torbjørn Røe Isaksen, Unge Høyres leder, skrev i en kronikk i Aftenposten at et regjeringssamarbeid med Frp er like usannsynlig som det er uønsket. Samtidig vet vi at det er sterke krefter i Høyre som vil ha nettopp et slikt samarbeid.
Høyres dilemma er at om partiet søker til Frp, vil de trolig ikke bli store nok til å oppnå flertall sammen i Stortinget. Dermed er ikke alternativet levedyktig. Høyre vil med et slikt valg også skyve KrF fra seg. Det kan bevege partiet i rødgrønn retning. Den sittende flertallsregjeringen har allerede hatt følere ute overfor KrF.
For Frp-leder Siv Jensen er Sponheim og Høybråtens kontante avvisning et hardt slag. Jensen har ikke lagt skjul på at regjeringsmakt er ambisjonen ved neste stortingsvalg. Men Frp befinner seg i en situasjon hvor det mest sannsynlige alternativet synes å være at partiet danner en mindretallsregjering alene. Og et slikt alternativ vil aldri kunne finne noe parlamentarisk grunnlag i Stortinget.
Mye tyder på at Sponheim og Høybråten allerede har avgjort hvordan det borgerlige regjeringsalternativet kommer til å se ut. Det ligger til rette for Høyre, Venstre og KrF. Men de må basere seg på støtte fra Frp om det blir borgerlig flertall i Stortinget. Spørsmålet er hvordan Siv Jensen og Frp vil svare på at partiet igjen stenges ute fra regjeringsmakt.