Kommisjonærens litt overraskende konklusjon, ståsted tatt i betraktning, var at prisnivået egentlig ikke er så ille. Høyere pris medfører mer effektiv bruk, mente han — og har nok rett i det.

Gårsdagens rekordnotering for et fat olje lyder på 76,40 dollar. Så langt i år har prisen steget med 20 prosent uttrykt i dollar, selv om det hører med til historien at en svekket dollar betyr lavere, reell prisvekst i norske kroner.

Flere årsaker har i sum bestemt utviklingen. Viktigst er tilgangen på olje. Det hersker usikkerhet rundt verdens reserver, det er ikke gjort betydelige oljefunn på lang tid og uroen i Midtøsten, Iran og Irak medregnet, betyr en slags kontinuerlig risikopremie i oljeprisen. Legg til at produksjonskostnadene har steget i takt med at nye og mer krevende felt er satt i produksjon, at alternative energiformer er dyre å frembringe og at Opec-kartellet står mer samlet enn noen gang, så tegner det seg et bilde av tilbudssiden i oljemarkedet som klart indikerer fortsatt høye priser.

På etterspørselssiden legger man først merke til de fremstormende økonomiene i Kina og India, med sine nærmest eksponentielt voksende energibehov. Selvsagt betyr de mye, men det er også et faktum at hele Vesten forbruker stadig mer olje. Vi skal ikke lengre enn ut i gatene og sommerskjærgården før vi ser hvordan bilene, båtene og hestekreftene i motorene deres blir stadig flere.

At lille Norge har havnet midt i grøtfatet, er et naturens lune som vi bare må glede og undre oss over. Ved siden av at pengene renner inn i statskassa i et tempo som minner om Rjukan-fossen før den ble lagt i rør, betyr høyere oljepriser og økt lete- og utvinningsaktivitet større fart i næringslivet. Det vet vi ikke minst på Sørlandet, hvor en boreteknologi-ledet næringsklynge har historisk store ordrebøker og tiltagende mangel på fagfolk.

At verdensøkonomien ikke kneler under oljeprisene, skyldes særlig to forhold: At prisnivået lenge lå lavt, og den berømte globaliseringen. Det siste har gitt et så kostnadseffektivt puff til den samme verdensøkonomien at den åpenbart tåler det prisnivået vi nå ser.

Men et sted går en smertegrense. Dersom den passeres, blir også Norge negativt berørt. Oljeinntektene gjør oss tross alt ikke til en konjunkturuavhengig øy i et omskiftelig verdenshav.