Kristiansand kommunes bygningsadministrasjon har gjennom årene hatt et mildt sagt lemfeldig og kritikkverdig forhold til saksbehandlingen, når det gjelder byggesaker i strandsonen.Etter at vår avis rettet søkelyset mot den sterkt kritikkverdige saksbehandlingen for sjøboder og hytter på Flekkerøya og Andøya, trodde vi det var truffet tiltak for å rydde opp i forholdene i kommunens bygningsadministrasjon.I gårsdagens avis presenterer vi en klagesak i forbindelse med en hytteutbygging på Teistholmen i Randesund. Klagerne mener at kommunen ikke følger opp reguleringsbestemmelsene i forbindelse med utbyggingen av nabotomten.Vi har ikke forutsetning for å gå inn og mene noe om selve byggesaken. Men vi reagerer på at en utbygger igjen har fått en muntlig godkjennelse av en saksbehandler i forbindelse med en utbygging i skjærgården.I dette tilfellet gjelder det blant annet en utfylling av et tomteområde på ett dekar i strid med reguleringsplanen som fremstår som et kraftig naturinngrep, der deler av området befinner seg i strandsonen innenfor 100-metersbeltet. Det kan vel være at utbygger til syvende og sist vil få de politiske myndigheters dispensasjon til inngrepet. Men poenget her er at den kommunale saksbehandleren allerede har spilt byutviklingsstyret ut av saken, ved å gi utbygger en muntlig dispensasjon i etterkant.Det er under enhver kritikk og en form for saksbehandling som en kommune som Kristiansand ikke kan være bekjent av. Vi minner om at Miljøverndepartementet har innskjerpet de nasjonale retningslinjer for bygging og inngrep i strandsonen.I Kristiansands nabokommune, Lillesand, har de politiske myndigheter slått hardt ned på hytteeiere som har tatt seg til rette på samme måte, med bøter og krav om tilbakeføring.Det er så sin sak at reglene i dag gjør det mulig å bygge ulovlig og søke i etterkant. Men det forutsetter i det minste at saken underlegges en ordinær behandling i det politiske organ som skal behandle dispensasjonssøknader.