For utdanningsdirektøren er statens kontrollinstans overfor skolene i fylkene. Og utdanningsdirektøren i Vest-Agder bør ha særskilt god bakgrunn for egne meninger som tidligere rektor ved Kristiansand lærerhøgskole.Bjørn Monstad har tatt bladet fra munnen og pekt på et problem mange har sett og erfart, men som få autoritative personer har tort sette navn på — inkompetente lærere som bidrar til at kvaliteten på undervisningen i mange klasser befinner seg på et lavmål.Dersom dette problemets omfang har de dimensjoner som Bjørn Monstad antyder, er ubrukelige lærere en vesentlig faktor i den nivåsenking mange hevder har funnet sted i norsk skole de siste årene.Vi skal ikke så mange tiår tilbake før lærerutdanningen og læreryrket tiltrakk seg landets lyseste hoder. Lærerskolen var et lukket studium hvor bare de beste artianerne kom inn. I dag er situasjonen snudd på hodet: lærutdanningen rekrutterer svakere og svakere studenter og strykprosenten er foruroligende høy.Det er et tankekors at Bjørn Monstads brannfakkel kastes inn i en valgkamp hvor de fleste partiene har skolen som valgkampsak, men hvor fokus har vært på forfalne skolebygg, læreplaner, undervisningsformer og timetall. Å bevilge penger for å fjerne udugelige lærere som et tiltak for å bedre skolen har hittil ikke vært et valgkamptema. Men med Høyres holdning til kvalitet i skolen er det ikke til å undres over at Inge Lønning gir utdanningsdirektøren sin fulle støtte i dagens avis.Skal man lete etter årsaker til og syndebukker for de bedrøvelige tilstandene i den norske skole som utdanningsdirektøren beskriver, går imidlertid få politiske partier fri. Alle partier som har vært i regjeringsposisjon de siste 20 årene er medskyldige i at læreryrket har utviklet seg til et lavlønnsyrke, med de konsekvenser det har hatt for yrkets status og rekruttering. Medskyldige er også lærerorganisasjonene som gjennom år har vært usedvanlig dårlige lønnsforkjempere for sine medlemmer. I 1969 var en gjennomsnittlig lærerlønn 31.000 kroner, mens en industriarbeiderlønn var på 19.000 kroner. 30 år senere - i 1999 - var dette forholdet snudd om. Da var industriarbeiderlønnen 280.000 kroner mens gjennomsnittlig lærerlønn var 273.000 kroner.Vi er enig med Inge Lønning i at skolens kvalitet står og faller med kvaliteten på lærerne. De ytre rammer, som bygninger, læreplaner og timetall, hjelper lite dersom de som skal stå for kunnskapsformidlingen ikke duger. Dette må de politiske partiene nå ta inn over seg. Det den norske skolen trenger, er en opptrappingsplan for å heve lønnsnivået i skolen, en fortsettelse av det lønnsløftet lærerne fikk i fjor.