Vi synes faktisk det er for et løftebrudd å regne når regjeringen foreslår et registreringsgebyr for småbåter. Det har hele tiden vært sagt av folk fra ulike politiske partier og skiftende regjeringer at dette registeret ikke skulle trekke med seg nye avgifter. Det er en utspekulert politisk og byråkratisk salami-taktikk vi nå utsettes for. Først tvinges vi til å akseptere en registreringsordning som vi hele tiden har fått forsikringer om skulle være fri for avgifter og gebyrer. Så kommer forslag om et gebyr som i kroner ikke virker avskrekkende, og som det er lett å argumentere for siden inntektene skal dekke registerets utgifter. Men det er et argument som det for så vidt også er mulig å snu. Vi behøver ikke gebyrer for å dekke et register det ikke er bruk for. Igjen repeterer vi vårt gamle standpunkt: Dropp registeret; legg det ned. Dermed forsvinner også inndekningsbehovet av seg selv.For dette er bare begynnelsen. Ved neste budsjettknipe kommer garantert årsavgiften seilende på toppen av registreringsgebyret. Det er ingen ting som egner seg så godt til å trekke penger rett inn i statskassen som et fiks ferdig register. Det er til fulle demonstrert av bilavgiftene. Og tiltaket trenger heller ingen annen politisk begrunnelse enn at det er hva finanspolitikere kaller fiskalt motivert; det betyr at det bare er til for å skaffe penger til fellesskapet.Disse mekanismene ruller nå inn over småbåtfolket uten at noen evner å stoppe dem. Rikspolitikere fra de fylkene der småbåtfolket utgjør en betydelig del av velgerne, har lenge protestert mot dette nye registeret og dets mulige gebyrfølger uten å vinne gehør. Det er som om protestantene selv har forstått at mot Finansdepartementet og stortingsflertallet kjempet de forgjeves. Symptomatisk er således holdningen i Aust-Agder arbeiderparti da regjeringen Brundtland diskuterte et småbåtregister. Fylkespartiet var prinsipielt imot registeret, men så gjerne at det ble lagt til en av byene i Aust-Agder dersom det kom.Med slike doble agendaer blir det ikke lett å yte god motstand. Og nå er slaget tapt om selve registeret. Den neste kampen står om et fullstendig unyttig register skal ligge statskassen til byrde ved ikke å være selvfinansierende. Svaret på et slikt spørsmål er dessverre også ganske innlysende. Derfor gjør vi oss ikke illusjoner. Det er som med smittestoffer. Har de først kommet inn i en organisme, når de raskt sitt mål.Vi spår at dette ikke ender før Finansdepartementet finner ut at det besitter av landets mest effektive skatteoppkrevingsregistre uten å bruke det for hva det er verd. Mer presist spår vi at denne innsikten rammer departementet ved neste lavkonjunktur. Kom ikke å si at vi ikke har advart.