Fotball-EM ble ikke den suksessen for norsk fotball som mange patrioter drømte om. En seier, en uavgjort kamp og ett tap kan vi likevel leve med, særlig nå etter at Start har begynt å vinne igjen. Torsdag led imidlertid norsk fotball et nytt nederlag som vi ikke like lett kan fordøye. Denne gang skjedde det ikke ute på gressmatta, men i kongressalen der pampene i Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) bestemte hvem som skal få arrangere verdensmesterskapet i fotball i 2006. Med en stemmes overvekt tapte forhåndsfavoritten Sør-Afrika for Tyskland i siste omgang.Norges fotballpresident Per Ravn Omdal ble tungen på vektskålen i den avgjørende voteringen som viste 12-11 i tysk favør. «En seier for Europa», konstaterte en fornøyd fotballpresident. Ut fra en økonomisk betraktning har han vel rett i det. Men for fotballen som en verdensomspennende idrett og brobygger mellom folk og nasjoner — som vi i det lengste vil tro idretten er - var dette et nederlag. Og ettersom den norske fotballpresidenten kunne bidratt til et annet resultat, vil vi karakterisere avgjørelsen som et nederlag også for norsk fotball - selv om Omdal møtte i FIFA-styret ikke i egenskap av norsk fotballeder, men som visepresident i Det europeiske fotballforbundet (UEFA).I mange år sto den internasjonale idrettsbevegelsen sammen om å boikotte Sør-Afrika. Idretten var en viktig bidragsyter i kampen mot apartheidpolitikken. Nå kunne idretten igjen ytt et viktig bidrag for den videre utviklingen av Mandelas land ved å legge dette mesterskapet dit. Man kan kanskje undres over om Sør-Afrika ikke har andre oppgaver å bruke sine penger på enn å arrangere et fotballmesterskap, men når landet selv la så stor vekt på å bli VM-arrangør, så har det sine grunner. Og med Norges spesielle forhold til Sør-Afrika burde Per Ravn Omdal ha gode forutsetninger for å forstå den idrettspolitiske betydningen av å legge mesterskapet til landet.Nå er det flere årsaker til at det stinker av FIFAs avgjørelse. Flere styremedlemmer skal ha fått tilbud om pengegaver dersom de valgte Tyskland som VM-arrangør. Trinidads styrerepresentant bekrefter at han fikk en konvolutt med tilbud om penger, og flere andre styremedlemmer skal ha fått det samme. Angivelig skal ikke tilbudet ha blitt tatt seriøst av noen, men denne saken lukter ikke godt.I alle fall har vi nå fått et klart eksempel på at i internasjonal fotball er det markedskreftene som rår, og da må åpenbart idrettens ideelle målsettinger vike. Vi tviler ikke på at det er mer økonomisk gunstig med et mesterskap i Tyskland, og bossene i UEFA har nese for penger. Så i 2006 vil fotball-VM bli arrangert i Europa for tiende gang - og for annen gang i Tyskland. Sju ganger har dette mesterskapet vært arrangert i et amerikansk land og om to år er det Japan og Sør-Koreas tur. På det afrikanske kontinent er ennå ingen funnet verdig. Men som lederen for Sør-Afrikas søkerkomité uttrykte seg: «Afrika er også et medlem av FIFA-familien, og en familie kan ikke bare gi ett av barna mat, mens de andre må sulte. Det er det de har gjort i dag.»Vi ser gjerne at denne saken fører til en debatt i idrettsbevegelsen om hvordan Norges stemme skal lyde i slike saker. Skal det være Mammons røst eller skal det handles i det som en gang ble kalt olympisk ånd.