— Jeg angrer intet. Statsråd Dag Jostein Fjærvolls forsvarstale under Stortingets høring om Telenor-skandalen var som en kontinuerlig play-back av Edith Piaf. Han angret intet. Han beklaget intet og gjentok i fire timer sin innlærte lekse om at han hadde overholdt opplysningsplikten overfor Stortinget og at det var «tatt høyde» for de eventualiteter departementet var blitt advart mot av deres rådgivere.Slik sett ble den høringen som var varslet som et forspill til et mulig mistillitsforslag mot samferdselsministeren, en ordrik forestilling hvor Dag Jostein Fjærvoll fikk anledning til å prate seg bort fra sakens realiteter - om hvorfor Stortinget ikke var blitt informert om de problemer som kunne oppstå som følge av uoverensstemmelser mellom avtaleteksten og svensk aksjelovgivning.Samferdselsdepartementets juridiske rådgivere hadde alt i mars 1999 advart departementet om at aksjonæravtalens avstemningsregler kunne skape problemer ved at de ikke kunne innarbeides i konsernstyrets vedtekter. Styret ville kunne treffe bindende vedtak på tvers av de regler regjeringene hadde forhandlet seg fram til i aksjonæravtalen.Statsråd Dag Jostein Fjærvoll avviste at dette var et problem som Stortinget hadde krav på å bli kjent med, fordi det var «tatt høyde for» at dette kunne skje. Problemet var dermed angivelig ryddet av veien. «Høyden» besto i avtalens bestemmelser om de respektive regjeringers plikt til å instruere sine styremedlemmer om at de ikke kunne stemme i strid med aksjonæravtalen.Ikke desto mindre ble Stortinget i den stortingsproposisjon regjeringen senere fremla, informert om at man skulle arbeide for å innarbeide avstemningsreglene i vedtektene. Dermed gav man Stortinget et falskt inntrykk av at dette var mulig. Det er dette som er stridens kjerne og den alvorlige informasjonssvikten fra regjeringens side.For historien viste jo at det som ikke skulle kunne skje og som det var «tatt høyde for» i Samferdselsdepartementet, var nettopp det som skjedde da det fusjonerte Telia/Telenor-styret i desember fattet et vedtak i strid med aksjonæravtalen. Det som ifølge samferdselsministeren ikke var et problem, ble et reelt og akutt problem. Og Stortinget ble ikke informert om at denne situasjonen kunne oppstå.Avkledd all hørings-svada er dette saken i all sin enkelhet. Målt etter alminnelig norsk ordbruk og folkevett er dette en vesentlig informasjon. Og etter parlamentariske mål er også ufullstendig informasjon gal informasjon.Hvorfor ikke denne informasjonen tilfløt Stortinget klarte ikke Dag Jostein Fjærvoll å gi noen overbevisende forklaring på i gårsdagens høring. Tvert om gav han en fremstilling av forhandlingsprosessen med svenskene som burde ha skjerpet både hans egen og Stortingets årvåkenhet. Forhandlingene ut over høsten gikk fra krise til krise. I august lå det an til «stor omkamp». I september var situasjonen «meget anstrengt». I oktober satte svenskene situasjonen «helt på spissen». Hele tiden ønsket svenskene å endre på spillereglene i styret.Det viste hvor sensitiv den informasjonen Stortinget ikke fikk var. For vanlige folk er det ikke straffbart å være naiv. For en statsråd kan det derimot få alvorlige følger. Dersom regjeringen Bondevik reddes etter Telenor-høringen, er det ikke på grunn av at samferdselsministeren har prestert et overbevisende defensorat, men fordi vi for tiden har en opposisjon som lider av regjeringsvegring.