Høsten 2014 skrev det norske språkrådet under aktuelt på sine nettsider: «Eit nytt ord, « hen », er på veg inn i norsk.» Og videre: «Generelt meiner me at me skal ta omsyn til dei me snakkar/skriv med eller om.»
Kjønn i bevegelse
Det er ikke det at jeg har noe som helst imot nynorsk, men akkurat her, akkurat med dette pronomenet, hadde bokmålsformen hen syn liksom vært mer treffende.
Ikke desto mindre er kjønn i bevegelse, og bevegelsen går utover, oppover og bortover. Lite eller ingenting av det som er, blir borte, men nye kjønninger ser stadig dagens lys på jordens overflate. Det er henimot å betrakte som en liten revolusjon.
Noen har kropper med trekk fra begge de to kjente kjønnsmajoritetene. De beskriver seg selv som intersex.
I dag, i 2015, er det åtte land i verden som gir innbyggerne sine en type adgang til en tredje kjønnsmulighet. Det er ikke så mange, men når vi ser nærmere på hvilke land det dreier seg om: India, Pakistan, Nepal, Bangladesh, Australia, New Zealand, Tyskland og Danmark, omfatter det nær 25 prosent av verdens befolkning. Har vi forberedt oss på konsekvensene?
Tenk deg følgende replikkveksling:
— Gjett hvem som kommer til middag?
— Nei, hvem da?
- Steven Sue fra Australia kommer.
- Jasså, hvem er h--- oobs?
Hvem er hen?
Nettopp slik vil det bli. Før eller siden kommer det middagsbesøk, og før eller siden kommer den personen fra et av de angitte landene, og så står vi der, uten ord for vår nye gjest. Slik er det ikke i Sverige: Nå, Steven Sue kommer, hvem er hen? Ville svenskene si, fordi der har man tatt det kjønnsnøytrale hen inn i ordlistene. Steven Sue hadde slik sett ikke skapt problemer i Finland heller, for det finske språket har verken hun eller han, bare en finsk utgave av hen.
Female, male og transgender! Det fikk meg faktisk til å gråte henførte tårer av glede, fordi jeg for første gang i mitt mangeogsekstiårige liv, kunne krysse av for noe jeg virkelig opplevde som meg.
Dersom det nå skulle ha seg slik at Steven Sue søkte om - og fikk asyl i Danmark (jeg vet det ikke er lett). Hen, som i det tilfellet neppe kom fra Australia, men fra et annet engelskspråklig land, ville ha gjort et sært hensiktsmessig valg. I Danmark ble det nemlig avgjort at fra 1. september 2014 skal juridisk kjønn være selvbestemt. Og ikke nok med det! Man avgjorde også at det skulle foreligge tre muligheter: Kvinne, mann og en tredje variant.
Steven Sue kunne altså som dansk statsborger fått en juridisk kjønnsstatus i samsvar med egen oppfatning. Jeg tror hen ville bli henrykt over det, men det er henimot underlig at danskene på linje med oss nordmenn, ikke ville hatt noe pronomen til hen. Sant å si tror jeg ikke de offisielt har fått det i noe engelsktalende land heller, men hir er foreslått av mange.
Juridisk kjønnsforvirring
Ville det i dette kaoset være hensiktsmessig å snakke om en språklig og juridisk kjønnsforvirring? Hadde det ikke vært bedre å latt alt være som det var, latt det vi kaller to-kjønnsmodellen få leve videre i all sin tilkortkommenhet?
Nei, det hadde ikke det.
Ikke desto mindre er kjønn i bevegelse, og bevegelsen går utover, oppover og bortover.
Naturen er nemlig langt mer kompleks enn våre primitive kulturer ennå er i stand til å omfavne. Ennå er det for eksempel flere følelser og flere selvoppfatninger enn det finnes ord for i de fleste språk. Samtidig har vi lært om likeverd, kjønn og mennesker i mellom. I kjønnenes verden har dette likeverdet i svært mange land og språk bare angått kvinner og menn. Man har ikke tatt hensyn til at det faktisk foreligger flere kjønn; selv kjenner jeg syv i tallet.
Noen har kropper med trekk fra begge de to kjente kjønnsmajoritetene. De beskriver seg selv som intersex, har kastet fra seg sykdomsforklaringer av typen kromosomfeil eller syndrom, og i stedet tatt plass som en egen kjønnskategori. Det samme har mange transbegavete gjort: kastet fra seg psykiatrisk sykeliggjøring og formynderi og fremmet sine spesielle talent inn i det menneskelige mangfold.
Transgender
Jeg kunne latt meg henføre til flere eksempler, men lar det være til fordel for språkrådets forsiktige hentydning til at det ikke er så ut av veien å ta hensyn til dem vi snakker og skriver om og med. Selv søkte jeg visum til India for en tid tilbake. Det foregikk elektronisk, og da jeg satte markøren på rubrikken sex skled det fram tre muligheter: Female, male og transgender! Det fikk meg faktisk til å gråte henførte tårer av glede, fordi jeg for første gang i mitt mangeogsekstiårige liv, kunne krysse av for noe jeg virkelig opplevde som meg.
Det er sannsynlig at Steven Sue ville følt det på omtrent samme måte.
Vi er bare to, Steven Sue og jeg, men vi er slett ikke alene. Nyere undersøkelser blant annet fra Nederland viser at nær 5 prosent av befolkningen ikke opplever fullt samsvar mellom det de har mellom ørene og det de har mellom bena. Alle disse representerer utgaver av det vi etter hvert vil komme til å kalle kjønnsinkongruens - et manglende samsvar mellom kropp og sinn, for å si det på enklest mulige måte. Alle disse er mer eller mindre i marked for ord som de kan kjenne seg igjen i.
Likeverdige
Så lenge de ordene ikke finnes, er alle dette dreier seg om ikke å betrakte som likeverdige med resten av menneskeslekten. De er henviste til feil, sykdom og tidvis syndighet.
Da måltidet var over og samtalene slutt, da Steven Sue, dette henrivende mennesket, hadde klemt dem alle varmt adjø, satt pronomenet hens igjen ikke bare i alles ører og alles sinn, men også i veggene…