Selv om 70 prosent av jordas overflate er hav, kommer bare 10 prosent av verdens mat derfra. Litt over 10 prosent av verdens landareal er egnet til matproduksjon, eller litt i overkant av tre prosent av jordas overflate. Stadig mer av denne knappe og livsviktige ressursen blir redusert av utvasking, forsalting, forurensing og nedbygging. Hver av oss har et jordbruksareal tilsvarende en middels boligtomt i Vågsbygd for å produsere det vi trenger av mat, og dette arealet er stadig minkende. I dag er det syv milliarder mennesker på jorda. I 2050 vil det være 9 milliarder mennesker. Behovet for drikkevann og vann til jordbruket vil øke kraftig.
Omsetningen i den petroleumsrettede leverandørindustrien i Norge utgjorde i 2011 om lag 350 mrd. kroner i følge Olje— og Energidepartementet. Sjømatnæringen kan i følge SINTEF-rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» omsette for 550 milliarder kroner i 2050, eller en seksdobling fra i dag. Denne produksjonsøkning må være bærekraftig. De ser for seg vekst i tradisjonell sjømatproduksjon med høsting av nye arter på lavere nivå i næringskjeden, bedre forvaltning og bedre utnyttelse av fisken.De fremhever også utvikling av nye industrier basert på alger og andre marine ressurser. Som i oljenæringen kan norske leverandører til sjømatnæringen bli eksportører av kunnskap, tjenester og utstyr til internasjonale markeder. Å ta del i denne utviklingen er en stor utfordring for oss her på Sørlandet. Vi har en stor offshoreindustri som kan anlegg på havet, men kunnskapen om og tilknytningen til sjømatnæring og bioindustri er betydelig svakere.
Tare kan være et interessant industriråstoff. Tare kan produsere mange ganger mer biomasse per arealenhet enn det de mest produktive vekstene på land kan oppnå på den beste jorda. I dag kan ett hektar tare produsere 15 tonn karbohydrater, 4 tonn proteiner, drivverdige mengder av fosfor og kalium, og det kan binde 66 tonn CO2 årlig. Antagelig vil vi se en dobling av produksjonsnivået til tare med utvikling av ny produksjonsteknologi, metoder og planteforedling. Tare krever ikke ferskvann, sprøytemidler, kunstgjødsel eller matjord. Biobasert kjemisk industri vil være basert på karbohydrater, og sjøproteinene er verdifulle og inneholder alle essensielle aminosyrer. Men tare inneholder mye vann. Prosesser for å foredle tare krever mye energi i form av varme og trykk. Spillvarme fra prosessindustrien på Sørlandet kan være en ressurs og ett fortrinn for landsdelen for å utvikle ny bioindustri, og vi har kompetanse i mange bedrifter på industrielle prosesser med høye temperaturer, trykk og gass.
Tareproduksjon i stor skala kan også være et viktig tiltak for å rense utslipp av næringsstoffer i Skagerrak, redusere forsuring forårsaket av økt CO2-innhold i havvannet og bedre oppvekstmulighetene for fisk. Oppblomstring av mikroalger kan være giftige og forekomme i slike mengder at det dreper fisk og bunndyr. Dette skjedde i stort omfang sommeren 1988, da en kraftig oppblomstring førte til omfattende fiskedød langs norskekysten. Store tilførsler av næringsstoffer til Nordsjøen fra elvene på kontinentet og kyststrømmen fra Østersjøen kan ha bidratt til oppblomstringen. Dyrking av tare kan ha positiv virkning på mengden og variasjonen av næringssalter og CO2 i sjøvannet, og omdanne overgjødsling og forsuring av sjøen til råstoff for verdiskaping i industrien og et rikere dyreliv. Også avfallsprodukter fra oppdrett som fiskeavføring og rester av fiskefor kan være verdifulle ressurser for oppdrett av andre arter som blåskjell, bunndyr og tare. I fremtidens havbruk vil flere arter kultiveres sammen. Et havbruk etter slike prinsipper kan være en god strategi for forvaltning av det marine miljø i Skagerrak, og en fremtidsrettet industriutvikling på Sørlandet.
Bellona advarer mot at verdens fremtidige konflikter vil handle om tilgang til ren energi, mat og drikkevann. De virkelig knappe ressursene i verden tar vi i Norge for gitt vi bare kan tappe fra krana eller gå i butikken og kjøpe. I Norge har vi både mulighet og interesse i å investere i fremtidsrettet industri, sosial stabilitet og velferd til verdens økende befolkning. Nød og fattigdom i andre land kommer oss stadig nærmere, og det kan slukke lysene i AS Norge lenge før oljen tar slutt. Sørlandet kan bidra i en bærekraftig økonomisk utvikling med kompetanse på offshoreteknologi og prosessindustri.
Men vil vi satse på en utvikling som på kort sikt har mye større usikkerhet og lavere lønnsomhet enn oljevirksomhet? Om ikke lenge vil det være noen som drar ut og dyrker havet i stor skala, kanskje ikke i Skagerrak men forhåpentligvis med teknologi og kompetanse fra Sørlandet.