Det er i første rekke kontakten mellom den russiske nordflåten og Forsvarskommando Nord-Norge som blir rammet. Et tillitsforhold som gradvis var bygd opp i årene etter den kalde krigens avvikling, blir dermed i beste fall frosset og i verste fall reversert.Bakgrunnen for det inntrufne er Norges deltakelse i NATOs aksjoner mot Jugoslavia og russernes behov for å markere avstand til alle NATO-land. Det er ingenting ved den militære situasjonen i nord som i seg selv betinger noen russisk reaksjon. Tvert om, i løpet av dette tiåret er den norskrussiske grensen blitt åsted for en betydelig avspenning. Det er ikke lenger noen isfront i Pasvikdalen. Nå er det i stedet den tiltakende handel med sex og sprit over grensen som bekymrer norske myndigheter, mens de russiske myndighetene har nok med sitt eget lands forfall.I stedet har den russiske militære interessen flyttet seg sørover, mot Balkan, mot Kaukasus og opprørske grupper i Sentral-Asia. Samtidig er den russiske militære slagkraften for nedadgående. Da er få i Kreml som ønsker å bruke penger på nytteløst muskelspill på Kola. Det er nok av annet å bruke en bunnskrapt statskasse til.Men vi skal likevel ikke kimse av det som skjer. Russerne har kommet i en vanskelig utenrikspolitisk situasjon som følge av de siste års begivenheter. Tre land fra den tidligere Warszawapakten, Tsjekkia, Polen og Ungarn, er blitt fullverdige NATO-medlemmer, serberne er på defensiven på Balkan og den innenrikspolitiske situasjonen i Russland er ustabil. Alt dette tærer på den russiske selvfølelsen, samtidig som det gir næring til ultranasjonalistiske og gammelkommunistiske grupper i folket. Og fra disse hold er det intet godt i vente.Det beste som isolert sett kunne skje akkurat nå, var at Russland lyktes i sin meglerrolle på Balkan. Det ville ha gitt landet et sårt tiltrengt prestisjeløft. Men om så vil skje, synes ennå for tidlig å si. Sikkert er i alle fall at også NATOs behov for at Russland lykkes i denne rollen, er økt. De siste ukene er det nemlig blitt stadig tydeligere at luftkrigen mot Jugoslavia ikke er nok til å knekke Milosevic — særlig ikke etter at det internasjonale samfunn har erklært ham for å være krigsforbryter.Det står dårlig til i Russland, og tegnene til bedring er dessverre også få. Fra norsk side er det stilt betydelige offentlige midler til rådighet for grenseovergripende næringsutvikling i Barents-området. Men lite av dette har kastet noe av seg. Vi har tidligere hevdet at et skrantende Russland også må være vår bekymring. Det gjelder stadig. Og bekymringen blir ikke mindre av at offiserene på begge sider av grensen når har sluttet å snakke sammen, uansett hvor mye forsvarsminister Eldbjørg Løwer (V) gjør for bagatellisere det hele. (May 31 1999 8:34)