Kildenbråk

Overraskende bør det ikke være at etableringen av Kilden ikke har gått helt knirkefritt for seg. Både det å fysisk flytte fra et sted til et annet, samt å slå sammen tre institusjoner med kommunens kulturhusdrift til én samlet virksomhet under ett tak er en svært krevende manøver. Slike prosesser er dessuten ofte mer komplekse enn det man i forkant kan se for seg.

Gjennom et internt brev fra tillitsvalgte ved Kilden som Fædrelandsvennen har fått tilgang til, avspeiles det at de ansatte har opplevd flyttingen og sammensmeltingen som en svært krevende og belastende prosess. De tillitsvalgte skriver at de opplever situasjonen som kaotisk, og at de føler seg som prøvekaniner i en svært uklar kommandostruktur. De er også slitne av mye overtid og ekstraarbeid forbundet med etableringen i Kilden, og har nok rett når de sier de gjør en heroisk innsats for å få hjulene til å gå rundt og sørge for en storartet opplevelse for publikum. For det fortjener de stor takk.

Ofte vil misnøye være vanskelig å ta tak i dersom den ikke er formulert klart med konkrete forslag til endring. Med brevet fra de tillitsvalgte er problemene klart definert. Ønsket om tydelig organisasjonsstruktur, klare kommandolinjer med skriftlig formulert fordeling av ansvarsområder og oppgaver bør også være i ledelsens interesse. Jo mer ryddig en organisasjon er, jo lettere er den å drive.

Historisk har enkelte fagforeninger i kulturlivet hatt en streng praktisering av overtidsreglene. Når den tradisjonen møter forventning om fleksibilitet og ekstra innsats, kan motsetningene bli forsterket. Konflikten på silokaia blir ikke mindre som følge av at Kilden har press på seg om å drive billig.

Det påligger ledelsen og de tillitsvalgte et stort ansvar for sammen å rydde opp i forholdene og sørge for arbeidsforhold som er robuste over tid. At ting er litt kaotiske i en overgangsfase, må en ha toleranse for. Men som varig ordning må det være ordnede arbeidsfold også på Kilden.