Kommentar: Vidar Udjus, politisk redaktør

Anders Behring Breivik har gang på gang understreket at han ikke er nazist. Fascismen har han heller ikke noe ønske om å bli knyttet opp mot. Ei heller andre klassiske, høyreekstreme retninger. Men i retten torsdag ble han satt inn i nettopp disse tradisjonene. Både seniorforsker Terje Emberland ved Holocaustsenteret og professor Tore Bjørgo ved Politihøyskolen listet opp en rekke trekk som knytter Behring Breivik til velkjent høyreekstremisme.

Som andre høyreekstremister ser Behring Breivik en verden med sterke indre og ytre fiender. Forrædere hjemme hjelper den ytre fienden. Disse inngår sammen i en konspirasjon for å innføre en ny verdensorden. For å hindre dette er vold eneste utvei. Høyreekstremistene må lede an i en oppvåkning som fører til borgerkrig. Denne er brutal, men nødvendig. En viktig del av denne samme forestillingen er frykten for at egen rase står i fare for å forsvinne.

I forlengelsen av dette følger oppfatningen om at når man har sannheten på sin side, er det fordi man er utvalgt. Som en av få har man sett hvordan ting henger sammen. Dermed får man en rett til å handle og bruke sterke virkemidler. Selv de mest barbariske handlinger gjøres av kjærlighet til sitt eget folk. Man ofrer seg selv for en langt større sak. Dermed fratas man ansvaret for disse handlingene.

I et slikt verdensbilde fremstår Behring Breivik som langt mer "normal" enn slik han beskrives i den første psykiatrirapporten, hvor konklusjonen er at han er psykotisk. Både Emberland og Bjørgo mener denne rapporten er svært mangelfull fordi den ikke setter Behring Breivik inn i en større ideologisk sammenheng.

Men både Emberland og Bjørgo vedgikk i retten at det også er et viktig psykologisk element i denne saken. Satt på spissen: Når blir virkelighetsoppfatningen så ekstrem at den går utover tilregneligheten? Eller sagt på en annen måte: Én ting er å mene dette. Noe annet er å la ord følge handling på en så barbarisk måte.

Og her er Behring Breivik i en særstilling. Nazistenes handlinger i Tyskland og resten av Europa på 1930— og 1940-tallet var resultat av en gruppedynamikk. Det samme gjelder for ekstreme religiøse grupperinger som har endt opp i kollektivt selvmord. Ingen andre har på egen hånd planlagt og utført handlinger av den typen Behring Breivik har tilstått. Timothy McVeigh, som sprengte i luften en kommunal bygning i staten Oklahoma på 1990-tallet og drepte 168 mennesker, er den eneste som kommer i nærheten. Her hjemme har Arne Myrdal og andre ekstremister brukt mange av de samme begrepene som Behring Breivik gjør, som forrædere og borgerkrig, men fulgte ikke opp med terror.

Hele dette dilemmaet, som vil ligge under de siste tre ukene av rettssaken, ble sammenfattet i en replikkveksling mellom aktor Inga Bejer Engh og Emberland torsdag ettermiddag.

— Når blir disse menneskene gale? spurte Bejer Engh med adresse til høyreekstremister.

— Det er et forferdelig komplekst spørsmål, svarte, Emberland.

— Men det er det spørsmålet vi har foran oss, svarte Bejer Engh.

Det endelige svaret fikk vi heller ikke torsdag.