Det er ingen tvil om at skilsmisser er et stort problem. Både for de voksne som ikke klarer å leve sammen lenger, og for barna som opplever problemene og bruddet på nært hold. Men det betyr ikke at politikere bør legge seg bort i hvordan mennesker lever sine liv.
Kan hende mener heller ikke Jørgen Kristiansen det. Men hans uttalelser er vanskelig å tolke på annen måte.
For hva er det underliggende premisset når Kristiansen slår fast at skilsmisser gir barn som er mer utsatt for rus, kriminalitet og mobbing? Og hvorfor er det på høy tid at samfunnet begynner å diskutere hva skilsmisser koster? Svaret på begge spørsmål blir nødvendigvis: At det er for mange som skiller seg. Og i forlengelsen av slike konklusjoner kommer lett munnhellet om at det er for lett å skille seg i dag.
Hva mennesker som har vært gjennom såre og vanskelige samlivsbrudd tenker om slike tankerekker, er ikke vanskelig å forestille seg. Ei heller hvilken skyldfølelse som kan vekkes når de hører at man ikke trenger "være rakettforsker for å skjønne at hvis mor og far har det bra sammen, vil også barna ha det bra".En av hovedsakene til det konservative forumet Oslo Symposium er kampen for ekteskapet. At denne formen for samliv er en fin og verdifull institusjon, trenger man ikke tilhøre den konservative fløyen i KrF for å mene. Men kampen for ekteskapet kjempes ikke best ved å komme med uttalelser som oppleves stigmatiserende av de som ikke klarer å leve opp til løftet som en gang ble gitt.
I stedet burde de folkevalgte jobbe for at samfunnet rundt klarer å legge best mulig til rette for barn som opplever den typen problemer som Kristiansen beskriver når foreldrene ikke lenger klarer å leve sammen.
Våre folkevalgte er valgt for å styre samfunnet. Ikke våre samliv.
- Et stigmatiserende utspill