For de av oss som har den daglige ferdsel på E 18/E 39 her sør, oppleves regjeringens siste distriktspolitiske utspill som en ren provokasjon. Regjeringen har bebudet en distriktspolitisk tiltakspakke på en milliard kroner til samferdselstiltak i distriktene. Brorparten av disse midlene er tiltenkt våre tre nordligste fylker.Rett nok karakteriserer opposisjonen «milliardpakken» som et manipulert valgkamputspill hvor regjeringen sjonglerer med tall. Milliarden er summen av årlige bevilgninger over seks år. Men det er selve distriktsprofilen på tiltakspakken som virker provoserende på dem som kjemper for bedre veinett her sør.Det synes ikke å være noen grenser for hvilke samferdselsmidler som kan pumpes ut i de mest perifere strøk av Distrikts-Norge i distriktspolitikkens navn. De som har kjørt bil i Nord-Norge, har med selvsyn kunnet konstatere at man har en generell veistandard i de nordligste fylkene som trafikantene på E 18/E 39 gjennom Agder-fylkene kan misunne dem. Vi unner dem det så gjerne. Men nå må flommen av samferdselsmilliardene snus til de strøk av landet hvor de har størst samfunnsøkonomisk nytte. Det gjelder store deler av strekningen Oslo-Kristiansand.Når vi i tillegg vet at deler av Nord-Norge har forsynt seg ekstra av statskassens samferdselsbudsjett for å dekke opp store underskudd på veiprosjekter, burde regjeringen nå prioritere andre deler av landet når det gjelder veibevilgninger. Fastlandsforbindelsen til Magerøy i Finnmark, som ble åpnet tidligere i sommer, hører til en av norsk veibyggings store skandaler. Den fikk en sluttregning på 1060 millioner kroner. Da var tunnelprosjektet overskredet med 58 prosent i forhold til det beløp Stortinget i sin tid sa ja til. Og Magerøys 3520 innbyggere har fått ny vei for 301.000 kroner hver.Det kunne ha blitt mye vei i Agder-fylkene for overskridelsene på dette prosjektet når vi vet at de drøye åtte kilometerne ny E 18 mellom Temse og Rannekleiv i Aust-Agder, som må kjempes fram i statsbudsjettet år etter år, er kostnadsberegnet til 216 millioner kroner.Ifølge kommunalminister og Sp-leder Odd Roger Enoksen skal tiltakspakken bøte på skadevirkningene av EØS-avtalen som har tvunget Norge til å fjerne den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det rammer særlig de nordligste fylkene. Slik sett er milliardoverføringene en moderne form for kollektiv avlat. Men det er vanskelig å se den logiske sammenhengen mellom det forhold at arbeidsgivere og bedrifter i nord må betale mer i arbeidsgiveravgift til staten og tilbakeføringen av de samme kronene øremerket til samferdselsformål i en landsdel hvor veistandarden fra før er rimelig bra.Det er en form for logikk som man må være senterpartileder i regjeringen Bondevik for å forstå. For da er overføringer til distriktene blitt et mål i seg selv, uansett hvor rasjonelt eller samfunnsnyttig det måtte være.