Når innvandrere begår kriminelle handlinger, har vi derfor lett for å stemple hele gruppen som lovbrytere. Slik ødelegger kriminelle elementer ryktet til mange innvandrere som forsøker å finne seg til rette, skape seg en fremtid og bli akseptert her i landet. Og generaliseringen vi gjør oss skyldige i, fører til avstand mellom mennesker, og avstand avler utrygghet og skepsis. Ofte ender vi opp med å betrakte våre nye landsmenn som en byrde, og ikke som en ressurs. I møte med slike holdninger kan veien til skråplanet bli kort, særlig for de unge. I vår avis lørdag uttalte lederen i det kosovoalbanske miljøet at innvandrere må ta et oppgjør med kriminelle miljøer i egne rekker. Kosovoalbanere er overrepresentert i narkotikaforbrytelser på Sørlandet, og Daut Haxhaj vil ha samarbeid med politi og kriminalforebyggende enheter for å forhindre at unge kosovoalbanere rekrutteres til de kriminelle miljøene. Haxhaj forteller at gjentatte medieoppslag om kosovoalbanere som stilles for retten for forbrytelser, har fått den jevne sørlending til å tro at kosovoalbanere flest er involvert i ulovligheter. De får slengbemerkninger på gaten og bussen, de mobbes på skolen og de får høre om det på arbeidsplassen. Det er ikke til å undre seg over at de opplever dette forferdelig tungt. Ikke minst gjelder det de unge. Psykolog Magne Raundalen, som er en av landets fremste eksperter på ungdom og vold, har følgende forklaring på hvorfor unge tiltrekkes av voldelige og kriminelle miljøer: De unge gjengmedlemmene får trening i kriminalitet og vold, noe som gir livet spenning og mening. Det blir hektet på æren, makten og volden. Raundalen forklarer at de får oppfylt behovet for respekt, materielle goder og fellesskap i disse miljøene. Behov de ikke får oppfylt ute i samfunnet. Siden de opplever at de holdes utenfor storsamfunnet, søker de tilhørighet og støtte i asosiale og samfunnsfiendtlige miljøer. Daut Haxhaj peker på noe av det samme i intervjuet i lørdagsavisen. Han er opptatt av at innvandrere ikke blir stengt ute fra samfunnet, for skjer det, kan de samle seg i gettoer. Det er urovekkende mange som trekker seg tilbake fordi de føler seg uønsket. Vi har også eksempler på at noen velger å bryte ut av isolasjonen gjennom å engasjere seg i kriminell virksomhet. Haxhaj er særlig bekymret for unge som skyves ut på sidelinjen, og slukes opp av kriminelle miljøer. Den kosovoalbanske lederen fortjener ros for sitt initiativ, og det positive er at noe allerede er på gang. Blant tiltakene som er satt i verk i Kristiansand, er å rekruttere innvandrerungdom til idrettsklubber og andre foreninger og lag. Det begynner å gi resultater. Men det er fortsatt en lang vei å gå, ikke minst når det gjelder deltakelse i arbeidslivet for mange innvandrere. Vi er enige om at det skal stilles krav til innvandrere, men da må de også gis muligheten til å oppfylle disse kravene.