Som vi beskrev, går ordningen ut på at staten, via SND, går inn med like store beløp som de private i et Såkorn-investeringsfond. Fondets oppgave er å finansiere og bringe fram prosjekter fra idéstadiet til levedyktige bedrifter med tilhørende arbeidsplasser. Går det bra, kan de private beholde 100 prosent av fortjenesten. Går det dårlig, dekker staten 50 prosent av tapet.La det være klart: Vi ønsker sterkt at ledig kapital settes inn i verdi— og virksomhetsskapende aktivitet på Sørlandet. Vi er inne i en tiltagende nedgangskonjunktur og trenger mer fart i landsdelsøkonomien. Men vi vil ikke kritisere investorer som Bjarne Skeie, Ugland-sfæren og farsundsrederne for å være passive pengeknugere, selv om de viser tilbakeholdenhet i forhold til Såkorn-ordningen. De har i høyeste grad visst å sette sine penger inn i produktiv virksomhet. Skeie har attpåtil bygd seg sin egen formue og minst 1000 høykompetansearbeidsplasser underveis. At han nå har «puttet pengene i safen og kastet nøklene i havet», må han få lov til. Redermiljøene i Grimstad og Farsund har likeledes våget å satse. At det ikke alltid går bra, er livets gang, men de har skapt mye positivt gjennom mange år. Ære være dem for det.Da er vi mer kritiske til Rasmussengruppens prioriteringer. Gjennom dyktig og forsiktig forretningsførsel har rederfamilien i Kristiansand bygd seg opp en av Norges største privateide formuer. Antagelig ligger den på opp mot fem milliarder kroner for øyeblikket, og den er plassert i ett eneste skip og ellers hovedsakelig i nasjonale og internasjonale finansplasseringer. Men det får da være måte på forsiktighet, og vi er hjertens enig med HiA-professor Trond Randøy, som for ikke lenge siden påpekte at Rasmussengruppen vil kunne skape omfattende ringvirkninger i egen region, dersom bare deler av den tilgjengelige kapitalen settes inn i nye tiltak. Det er ikke småtteri man kan få til med en milliard eller to og forretningsmessig dyktighet - også på Sørlandet.Det bringer oss imidlertid til den andre siden av ambivalensen. Vi er nemlig grunnleggende skeptiske til mye av det SND og andre statlige finansieringskilder har engasjert seg i med skattemidler i årenes løp. Resultatlisten til det regionale Såkorninvest Sør har ikke vært egnet til å endre holdningen. Derfor har vi forståelse for at lommebøkene åpnes i andre retninger enn SND, når de først åpnes.