Det må være nok å minne om at det nylig kom frem at den britiske regjeringen har inngått en avtale som gir amerikanske tjenestemenn adgang til å hente ut personer i Storbritannia, utenom utleveringsbegjæring og de rettslige prosedyrer som er vanlige for land som vil beskytte sin suverenitet og sine innbyggere. Vi trodde demokrati og borgerrettigheter var godt rotfestet og ville utbygges videre. Ashcroft har stått i spissen for en uthuling av disse vestlige verdiene som kan ta pusten fra noen hver. Og som med henhold til tempo og omfang overgår hva fagfolk, historikere og statsvitere i sine villeste fantasier hadde kunnet tro ville være mulig.Når Ashcroft nå legger turen til Oslo for møter med den norske regjering, er det all grunn til å være på vakt. I USA holdes folk fengslet på ubestemt tid uten tiltale, eller de utvises fra landet. Retten til å bli hørt av en domstol og få advokat er sterkt svekket, ikke bare på den avskyelige Guantanamo-basen. Avisen The Nuclear Resister skrev i april 2002 at 500 mennesker hadde vært arrestert i USA i de siste seks måneder, for ikkevoldelig å ytre sin motstand mot krigen i Irak. Hva vil Ashcroft frata oss? Det er god grunn til å stille et slikt spørsmål. I USA er det innført et system av angiveri og kontroll av borgerne, som går KGB og Stasi en høy gang med å søke informasjon fra f.eks. tjenestemenn med oppgaver i folks hus, bibliotekarer osv. Vi hadde en gang noen små bekymringer over overvåking på politisk grunnlag i Norge. Disse historiene blekner mot det grunnlaget USA nå skaffer seg persondata på. EU vil gi USA data om flypassasjerer, og USA er i god gang med å registrere alle latinamerikanere, uten godkjennelse av regjeringene. Datalagringen strider mot USAs lover. Men det er intet problem i en privatisert verden. Selskapet ChoicePoint har fått oppdraget — kanskje som takk for den gode jobben de gjorde med å sette opp valglistene for Florida foran siste presidentvalg.Når Ashcroft nå skal besøke Norge, bør det bekymre at den britiske regjeringen avtalte å gi fra seg rettsvernet for egne borgere etter hemmelige forhandlinger. I regi av den samme Ashcroft. Hvor sterkt vil Norge stå imot? Vi har en regjering som altfor lett faller til fote for USAs militære og politiske prosjekter, og også mangler forstand om terrorismens årsaker og hvordan den må bekjempes. «Det vonde drep ein ikkje med øks», skrev Olav Duun, men statsminister Kjell Magne Bondevik var en av de første til å møte i Det Hvite Hus og erklære sin tilslutning til Bush og hans cowboyfilmspråk om krig mot terrorisme.En begrenset definisjon av terrorisme er iøynefallende i planene for den internasjonale konferanse av statsmenn som Bondevik, sammen med Elie Wiesel, har invitert til i New York i september. Det viser seg i at president Bush vil være en høyt skattet gjest, enda USA etter 11. september 2001 har tatt livet av to-tre ganger så mange uskyldige mennesker som de som gikk tapt i USA. Opplegget må passe godt med ønskene i Bush-regjeringen om å rette fokus mot terrorismen nedenfra - og samtidig vekk fra den som får undertrykte grupper til å gripe til sine ytterste midler.Terrorismen var ikke ny og uforutseelig. I de siste tyve årene har ambassadene til USA overalt vært preget av betong og vernetiltak. I stedet for å lytte, ta signalene fra avmektige folk, trappet USA opp en politikk som bare kan lede til mer terrorisme. Norges regjering valgte kritikkløs støtte til USA, snarere enn å stå sammen med Frankrike, Russland og Tyskland i forsvaret for FN. Vi fikk alle se hvilke metoder USA tok i bruk mot land som våget å opponere. Mange fikk et nytt syn på USA. Landet fremsto som en mobber - og Bondevik som medlem av gjengen. Dette forferdet mange her i landet, som nå stiller spørsmål ved den brede enighet i Stortinget om utenrikspolitikken fra den kalde krigen. Er Stortinget upåvirkelig av en helt annen stemning i folket? Når Bondevik spør seg om årsakene til de dårlige gallupene, bør han ikke glemme utenrikspolitikken.