Jubelen som brøt ut i Warszawas gater da valgresultatet var klart natt til mandag, hadde en dimensjon vi bare kan forestille oss. EU-medlemskapet er den endelige bekreftelsen på at Polen igjen er en del av Europa. Sett i lys av dette perspektivet, kan EU-utvidelsen mot øst leses som epilogen til historien om den kalde krigen.En skulle tro det gjorde et visst inntrykk på den norske nei-bevegelsen når tidligere president og leder av Solidaritet, Lech Walesa, Europas mest markante fagbevegelsesleder gjennom tidende, ledet an i den polske feiringen.Men den gang ei. Lederen av Nei til EU, Sigbjørn Gjelsvik, har dratt nisselua langt ned i øynene når han påstår at Polens ja ikke vil få noen betydning for den hjemlige debatten. Nei-lederen velger i stedet å fokusere på den lave valgdeltakelsen, og mener at det tallet er mer interessant enn at 77 prosent av dem som stemte faktisk stemte ja.Det er et demokratisk problem at valgdeltakelsen er synkende, enten det gjelder nasjonale, lokale eller EU-valg. Men selv ikke den norske nei-siden kan unnlate å forholde seg til de nye utviklingstrekkene i Europa. Disse er uløselig knyttet til EU, som ikke lenger er en «rikmannsklubb», ei heller en union basert på markedskreftene og kapitalismens rå lover. EU har utviklet seg til å bli et sterkt politisk redskap som er i ferd med å samle Europa på historisk vis. I dag arbeides det hardere for å redusere det demokratiske underskuddet i EU enn det gjøres på det korporative Agder. Kjell Magne Bondevik er blant de politikerne som lenge har skjøvet den norske EU-debatten under teppet, vel vitende om at den er ødeleggende både for hans parti og regjeringen han leder. Men for andre måned på rad sier et markert flertall av norske velgere ja til EU. Det har skjedd enorme endringer, både i EU og blant norske velgere, siden Norge sa nei i 1994. Med utvidelsen i øst og de konsekvensene det vil få for den videre utviklingen av Europa, er det i ferd med å bli direkte uforsvarlig å legge lokk på debatten av hensyn til egen bekvemmelighet. Dette må både Bondevik, Carl I. Hagen og Kristin Halvorsen ta inn over seg.I gårsdagens utgave av Aftenposten krevde Thorbjørn Jagland at alle partiene må fortelle velgerne hva de mener om norsk medlemskap i EU før valget i 2005. Dette er et krav velgerne bør repetere for sine folkevalgte. Det er både uverdig og lite selvstendig å være knyttet til EU gjennom en navlestreng som EØS. I lengden vil husmannskontrakten være ødeleggende for Norge. Med utvidelsen av EU i øst, er det enda viktigere å få innpass og innflytelse i de prosessene som former det europeiske fellesskapet for fremtiden.