Lahnstein var den perfekte frontfigur. Hun representerte distriktene, men var urban nok til at også radikale byfolk kunne identifisere seg med henne. Hun representerte primærnæringene, men snakket samtidig til akademikerne og de intellektuelle på nei-siden. I tillegg representerte hun damene, men appellerte vel så mye til menn.Hun ble etter hvert elsket av nei-siden og hatet av ja-siden, og det er liten tvil om at engasjementet rundt hennes person også bidro til at resultatet ble som det ble. Ja-siden maktet aldri på samme måte å identifisere en person med sitt standpunkt.Skal nei-siden snu dagens ja-tendens, vil de være helt avhengig av å finne en person som kan fylle Lahnsteins rolle. Foreløpig er det langt fra selvfølgelig hvem som skal ta hennes oppgave. Senterpartiet er marginalisert ,og dets nåværende leder, Odd Roger Enoksen, har neppe det som trengs for å bli nei-konge. Nestleder Marit Arnstad er både retorisk og karismatisk nok til å fylle rollen som nei-dronning, men har sagt at hun ikke stiller til valg som leder av Sp. Og det er lite sannsynlig at Sp velger å la en annen enn partilederen lede hordene i EU-kampen. Av andre mulige kandidater, finner vi både Kristin Halvorsen, Valgerd Svarstad Haugland og Åslaug Haga. Kristin Halvorsen leder for tiden det største nei-partiet på Stortinget, men stadige signaler om at SV også skal ha plass for EU-tilhengere, tyder på at hun neppe ønsker å lede nei-siden. SV-lederen har merket seg at et flertall av partiets sympatisører støtter et fremtidig EU-medlemskap, og hun vil neppe risikere å miste denne store gruppen til Arbeiderpartiet. Valgerd Svarstad Haugland og ledelsen i KrF er åpenbart på gli i EU-spørsmålet. Med dette utgangspunktet vil det være umulig for partilederen å lede nei-siden, selv om Svarstad Haugland selv er EU-motstander.Bortsett fra RV, er det nå bare Senterpartiet som tar uforbeholdent avstand til EU. Partiet kommer derfor til å lede an i EU-debatten også denne gangen. EU-saken kan være deres eneste mulighet på mange år til atter å bli et tyngdepunkt i norsk politikk. Det vil landsmøtet ha in mente når de velger ny leder i mars. Derfor vil de trolig velge Åslaug Haga til ny partileder. Hun har allerede vært nevnt som en aktuell kandidat. Den tidligere diplomaten og kulturministeren har en folkelig appell Odd Roger Enoksen kan se langt etter. Mulighetene for å score maksimalt på en ny EU-debatt ligger hos henne, så lenge alenemoren Marit Arnstad prioriterer barn. Åslaug Haga kan bli en vel så fargerik og uforsonlig nei-dronning som Anne Enger Lahnstein var.