Svaret på disse spørsmålene er den avgjørende testen på om verdenssamfunnet og FN kan legitimere en angrepskrig mot Irak. Derfor ventet en hel verden i spenning på Hans Blix' redegjørelse i Sikkerhetsrådet om resultatet av våpeninspektørenes arbeid. Og derfor ventet vi i spenning på president George W. Bush' tale til Kongressen i går natt.Men selv etter to måneders arbeid var våpeninspektørene ikke i stand til å legge fram konkrete og avgjørende bevis på at Irak har masseødeleggelsesvåpen. Og heller ikke president Bush kom med nye og avslørende opplysninger i sin tale. Derimot bebudet han at utenriksminister Colin Powell ville legge fram detaljerte beviser for ulovlige våpen i Irak når han møter i Sikkerhetsrådet neste onsdag.Det gjenstår å se hva Colin Powell har med seg i kofferten til FN i neste uke. Og det kan meget vel være at USA har solide og håndfaste bevis for at Irak både skjuler ulovlige våpen og at regimet samarbeider med Al Qaida. Men vi undres over at supermakten USA, som har verdens beste etterretningsorganisasjon og disponerer over satellitteknologi og et verdensomspennende agentnett, i så fall ikke har meddelt offentligheten dette tidligere.For staben i Det hvite hus kan neppe ha unngått å registrere at motstanden mot en krig mot Irak vokser dag for dag blant befolkningen i landene til USAs allierte. Og dersom det finnes dokumentasjon på at Irak har samarbeidet med Al Qaida eller skjuler ulovlige våpen, har president Bush stilt den politiske ledelse i NATO-landene og de land i Midtøsten som har støttet USA så langt i en knipe som er i ferd med å utvikle seg til en tillitskrise.Om bevisene foreligger, er det derfor en alvorlig vurderingssvikt av president Bush å ha holdt dem tilbake fra offentligheten. Og finnes det ikke bevis, har han holdt verdenssamfunnet for narr og sveket sine allierte og den koalisjon av nasjoner som har stilt opp for å avvæpne Irak.For USA er dette på mange måter en ny situasjon når det gjelder å intervenere med militærmakt i andre land. Mens landet tidligere har tatt seg til rette i Latin-Amerika, Afrika og Asia for å verne egne interesser, har man nå samlet en koalisjon av stater bak en aksjon mot Irak. Det fordrer imidlertid at statslederne i de allierte land må kunne legitimere sin krigsdeltagelse overfor sine velgere. Når legitimitetsgrunnlaget — bevisene - uteblir, smuldrer også folkets støtte til krigen opp. Det er enkel politisk ABC i Europa. Derfor venter europeiske velgere på bevisene.