Aksjonene kom ikke som noen overraskelse, for de var varslet på forhånd.
Ukene før valget ble også preget av bomber og attentater. Flere kandidater ble drept. Andre valgte å holde seg skjult av frykt for sine liv. Volden gjorde det umulig å drive noe som lignet på ordinær valgkamp. Likevel synes det som irakerne har trosset risikoen ved å stemme. Ifølge offisielle rapporter har omkring 60 prosent av de stemmeberettigede deltatt i valget.
Flertallet av Iraks befolkning ønsket at valget til en grunnlovgivende forsamling og provinsforsamlinger skulle gjennomføres. Det viste undersøkelser som ble gjort i forkant.
Folk tror også at sikkerhetssituasjonen blir bedre i landet etter valget. Det gjenstår å se. Positivt er det imidlertid at opprørerne synes å ha mislykkes i å skremme folk til å holde seg hjemme på valgdagen. Irakerne har nå tatt første steg på veien til å forme sin egen fremtid.
Det store usikkerhetsmomentet er hva som skjer når valgresultatet foreligger om 10-12 dager. Mye tyder på at sunnimuslimene i stor grad har holdt seg borte fra valget, og det kan bety at vi får en sterk sjiamuslimsk dominans i den nye nasjonalforsamlingen. Det kan forsterke motsetningene mellom de to gruppene, og øke faren for borgerkrig.
Det har vært delte meninger blant ekspertene om å gjennomføre valget nå. Vi mener det var riktig å holde valg, for en utsettelse kunne ha blitt tolket som en seier for opprørerne, som har som mål å forhindre utvikling mot demokrati i Irak. Håpet er at valget blir en oppløftende erfaring for irakerne. Men skal det være mulig å lykkes i fortsettelsen, betinger det at sjiamuslimene, som utgjør den største gruppen i befolkningen, ikke stenger ute det sunnimuslimske mindretallet fra viktige posisjoner.
USAs rolle i Irak har vært omstridt siden invasjonen. Ikke bare har grunnlaget for krigen vist seg å være feilaktig, USA har heller ikke hatt en gjennomtenkt plan for utviklingen etter Saddams fall. At USA skal trekke seg ut av Irak nå, slik enkelte krever, vil være hasardiøst, fordi det etter alt å dømme vil føre til full borgerkrig. Det vi imidlertid må kunne forvente i fortsettelsen, er at supermakten lytter til og involverer FN og det internasjonale samfunnet, og ikke fortsetter sitt sololøp. Endrer ikke USA holdning, er vi redd det kan bli umulig å skape stabilitet i Irak.
(s-1-leder) Irakerne har nå tatt første steg på veien til å forme sin egen fremtid.