De er lei av alt preiket og alle utredninger om kommunesamarbeid og kommunesammenslåinger. Nå fronter de en kommunesammenslåing mellom Søgne og Kristiansand, som de vil ha vedtatt før sommeren 2006. Dette utspillet bør få fart på fusjonsdrøftingene mellom kommunene i det samarbeidsforum som kaller seg Knutepunkt Sør — Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand og Birkenes.

Flere av ordførerne i dette samarbeidsforumet har gitt uttrykk for at de ønsker å arbeide mot en storkommune. Men etter hvert fortoner det seg som om de arbeider under evighetens perspektiv. Og Eli Løite og Jan Oddvar Skisland har blitt utålmodige. Det går for sent og det blir for byråkratisk når seks selvstendige kommuner og kommunestyrer skal samarbeide og samordne seg på stadig flere områder.

Når det gjelder arbeidsmarked, boligmarked, samferdsel, videregående skoler og for en lang rekke andre praktiske formål er Søgne og Kristiansand i realiteten én kommune i dag. Det samme gjelder langt på vei de andre kommunene i Knutepunkt Sør-samarbeidet. Og det er nettopp av den grunn at dette samarbeidet ble innledet.

Det er ingen hemmelighet at den største skeptikeren til en storkommune blant disse er Venneslas ordfører, Torhild Bransdal. Og hun står som eksponent for den kommunale tregheten som Søgne- og Kristiansands-ordførerne nå opponerer mot, når hun i gårsdagens avis maner til besinnelse. Hun er mot «hastverksekteskap» og vil vente til man har «flere fakta på bordet».

Det er da vi tillater oss å spørre om hva man skal vente på og hvilke fakta som ikke er «på bordet» i dag. Kommunesammenslåing er snarere et spørsmål om politisk vilje enn om ørkesløse, årelange utredninger.

Nå går det i hvert fall et fusjonstog som de øvrige kommunene må forholde seg til. Ingen vil bli uberørt av den prosess som nå er satt i gang. Og den vil også kunne utløse en søknad fra Lillesand og Birkenes kommuner om å bli overført til Vest-Agder dersom fylkesfusjonen trekker i langdrag.

Ordførerne Eli Løite og Jan Oddvar Skisland har satt i gang en fremtidsrettet prosess som vil føre til en omfattende endring av det kommunale landskapet på Agder. Det skal det politisk mot til. Og det skal en god porsjon politisk tafatthet til for å velge å stå utenfor denne sørlandske kommunerevolusjonen.