Det ble ingen myk start for det nyvalgte bystyret i Kristiansand. Bare to uker etter konstitueringen, fikk forsamlingen en gjennomgang av rådmannens budsjettforslag for neste år og handlingsprogrammet fram til 2015. Det skjedde på Rådhuset onsdag kveld. For de vel 20 nykommerne i byens øverste politiske organ bør det ha vært en nyttig påminnelse om at det er et stykke vei fra valgflesk til økonomiske realiteter.
Politikerne får litt å bite i når de i de nærmeste ukene skal forsøke å finne mer penger til alle gode formål i et budsjettforslag som er skåret til beinet. I utgangspunktet gir den prekære kommuneøkonomien de folkevalgte svært lite handlingsrom når budsjettprosessen nå ruller videre. Selv om det stramme budsjettet ikke kommer som noen overraskelse, synker alvoret gjerne inn når tallene ligger på bordet og konsekvensene åpenbares.
Budsjettene for de to siste årene var en forsmak på hva som ville komme. Overforbruk både i år og i 2010 har forverret de allerede dystre utsiktene for 2012. Men én avklaring har vi denne gangen. Vi slipper spekulasjoner om hvilke politiske konstellasjoner som utkrystalliserer seg under budsjettarbeidet. Høyre, KrF, Frp og Pensjonistpartiet er allerede enige om å stå sammen.
Neste års budsjettforslag ligner et krisebudsjett. Investeringsfesten er over. Bakrusen manifesterer seg i rådmannens forslag. Og slik blir det i mange år fremover. Gjelden på nærmere fem milliarder kroner tærer på driftsmidlene. Bare renteutgiftene beløper seg til 200 millioner i året. Når eldrebølgen ruller inn over byen og driftsforpliktelsene til Kilden og andre store investeringer løper for fullt, venter ubarmhjertige og smertefulle prioriteringer for å få balanse i regnskapet.
En slik virkelighet forutsetter at politikerne er seg sitt ansvar bevisst og ikke skyver problemene foran seg. Lovpålagte oppgaver som omsorg og skole, de to største budsjettpostene, unnslipper ikke sparekniven. Det kan bli krevende øvelser for «omsorgspartiet» Frp og «skolepartiet» Høyre å barbere budsjetter på hjertesakene.
I dag får 33 prosent av eldre over 80 år hjemmesykepleie og vel 21 prosent heldøgns pleie på sykehjem eller i omsorgsbolig. I nær fremtid øker andelen av byens befolkning over 80 betraktelig. Det innebærer en sterk vekst i antallet mennesker med behov for omsorgstjenester. At de skal få samme tilbud som eldre over 80 i dag, fremstår som en umulighet. Det finnes ikke nok penger – og heller ikke nok hender.
Helse— og sosialsektoren har nå 3 000 ansatte. 40 prosent av dem er over 50. I løpet av en 10-årsperiode vil mange forsvinne over i pensjonistenes rekker. Rekrutteringsarbeidet blir en formidabel utfordring. Ikke minst å få flere menn inn i tjenesten. I dag er 87 prosent av de ansatte kvinner.
Samtidig som presset øker for å skaffe eldre over 80 et anstendig omsorgstilbud, blir trykket på ansatte større. Sykefraværet i sektoren er omkring 10 prosent. I de ulike enhetene varierer fraværsprosenten mellom 6,5 og 17. Hvor mange som kan tenke seg å jobbe i yrker med så stor arbeidsbelastning at det går på helsen løs, er et åpent spørsmål. Like viktig som å diskutere penger, blir det å se på løsninger som kan avlaste hverdagen for både ansatte og eldre.
Situasjonen fortoner seg heller ikke lys på oppvekstsiden. Antall elever i skolen har vært nedadgående de siste årene. Om et par år snur denne trenden, uten at det følger økte ressurser med. At et stort antall barn og unge trenger tilrettelagt undervisning og spesialopplegg i barnehage og skole, er en ekstra utfordring. Blant guttene på ungdomsskolen har én av sju vedtak fra PP-tjenesten om tilpasset undervisning. Tiltakene tærer kraftig på de enkelte skolene og barnehagenes allerede stramme budsjetter.
Kristiansand bruker årlig over 100 kroner millioner på barnevern. Antall undersøkelsessaker og barn på tiltak har økt med 150 prosent siden 2003. Kommunen har nesten 20 prosent flere sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år enn andre byer. Dette kombinert med alle spesialtiltakene i barnehage og skole er ikke bare en enorm belastning på budsjettene, men også for menneskene det angår.
En effektiv måte å spare penger på, må være å styrke det forebyggende arbeidet og sette inn støttetiltak tidlig. Forsømmelse av barn og unge med problemer viser seg å ha store omkostninger for samfunnet senere i livsløpet. Når hjelpen kommer for sent, og i tillegg er for liten ut fra faglige anbefalinger, er det ikke til å undre seg over at resultatene uteblir.
Kristiansand skal være «byen det er godt å leve i». Det vedtok bystyret som et av satsingsområdene i gjeldende kommuneplan. Omsorg og oppvekst er kommunens viktigste lovpålagte oppgaver. Hvordan eldre og syke og barn og unge prioriteres i kommende budsjetter, vil ha mye å si for om byen er god å leve i eller ikke. Det er et politisk ansvar å sørge for at Kristiansand klarer å leve opp til bystyrets klart definerte satsingsområde.