Skal kravet fravikes, må det stilles tilleggssikkerhet og lånet må betjenes med avdrag, ikke bare renter, fra første termin. I tillegg skal kunden tåle at renten på gjelden stiger med inntil fem prosentpoeng. Et annet innstrammingsforslag er at rammelånene, som gjerne tilbys etablerte kunder med lite gjeld, ikke skal overstige 70 prosent av boligens verdi.
Forslagene ble offentliggjort i går. Nå skal de diskuteres med Finansnæringens Fellesorganisasjon, forbrukerorganisasjonene og Norges Bank, men de ville vel neppe ha blitt fremmet om ikke Finanstilsynet vurderer det som realistisk å få dem vedtatt.
Skjer det, innebærer det innstramming av en praksis som ble innført i fjor. Da ble bankene pålagt å kreve minimum ti prosent egenkapital av boligkjøpere, og rammelånene fikk ikke overstige 75 prosent av boligverdien.
Bakgrunnen er klarUtviklingen i boligpriser og husholdningenes gjeld er viktige for den finansielle stabiliteten.» Når krisen i eurosonen i praksis hindrer Norges Bank fra å sette opp styringsrenten, er dette «Plan B» fra sentralbankens allierte Finanstilsynet.
Som Aftenposten konstaterte i går, er kombinasjonen av egenkapitalkrav og stigende priser i ferd med å skape et A— og et B-lag blant ungdom på vei inn i boligmarkedet. De ressurssterke – i praksis de med foreldre som kan trå til – klarer seg alltid. Men de som er uten støttespillere, ofte sliter med høy studiegjeld og umulig kan legge seg opp flere hundre tusen kroner på bok, dømmes til langvarig pine i et utleiemarked hvor tilbudet er lite og prisene høye.
Finanstilsynet gjør bare jobben sin. Den omfatter imidlertid ikke å ta fatt i problemets rot: At det bygges for få boliger i Norge i dag. Tilbudssiden er for liten.
Regjeringen må treffe tiltak som stimulerer boligbyggingen.
Vi ser dem gjerne i kommende ukes statsbudsjett.