I tirsdagens Viten, dobbeltoppslag om myter i Innsikt, "Får vi mark i magen av å spise snø?" av i Ingeborg Marie Jensen, repeteres mange av våre foreldres og forfedres ordtak. En samling av noen foreldede, andre høyst levende myter.
Mytenes funksjon er å virke oppdragende eller avskrekkende, påstanden er ikke nødvendigvis forankret i virkeligheten. Kobling til sannhet er skjør og ligger konstruert i myten selv. Å repetere myten er den beste, og eneste, måten å holde liv i slike "sannheter". Ærlig talt, om har vi hørt det før eller ikke, det er uhørt å gjenta kuriositeten "Du må ikke spise appelsinskall for negrene har tisset på det". Påstanden undersøkes med det samme alvor som "Du kan bli blind hvis du ikke spiser fisk".
Jeg trodde vi var ferdige med å videreføre fordommer, men her lever de i beste velgående, pakket inn og skjult i språket. Å reprodusere myter om folkeslag på denne måten er fordummende, det opprettholder språkbruk og holdninger vi forlengst burde være ferdig med.
Jeg regner med dere selv leser det som kommer på trykk?