Våre kulturminner er sammen med naturen de fremste ressurser for lokal næringsutvikling. Riksantikvaren avsluttet i år 11 ulike verdiskapningsprosjekt i hele landet. Prosjektene gir viktige erfaringer som bør bane vei for en ny og større satsning.

Hensikten er å skape bedre bevaring gjennom bruk av kulturminner, økt trivsel for befolkningen og ikke minst økonomiske virkninger i form av økonomisk vekst og sysselsetting. Stølsturisme i Valdres, ny bruk av nedlagte industribygninger i Odda smelteverk og istandsetting og tilgjengeliggjøring av vårt nordligste og eldste bevarte fiskevær Hamningberg ? som ikke ble brent ? i Finnmark, er tre ulike eksempler.

Det handler egentlig om menneskets møte med viktige verdier, med opplevelser som berører oss. Klarer vi å utvikle disse stevnemøtene mellom menneske og naturen, med de synlige spor om oss selv, med fortellingen om fiskerfamilien på Vega eller jernverksamfunnet ved Farriselva i Larvik, da vil vi være der vi ønsker.

Verdiskapingsprosjektene har vist at kulturminneforvaltningen er løsningsorientert, når kulturminnene setter premisser for løsningene. Vår rolle blir å klargjøre for endring og bruk, være tidlig og tydelig. Vi bør heller være med å utvikle tidlig enn å si nei helt på tampen.

Prosjektene har vist at lokale modeller i en prosjektorganisering med bred samhandling gir bedre resultater enn tradisjonell forvaltning, ikke minst for eier.

Alle prosjektene har oppnådd viktige resultater. I prosjektene er det etablert til sammen 91 nye virksomheter og 204 eksisterende virksomheter er utvidet. Samlet sysselsettingseffekt er 124 årsverk. Rundt 520 søknader om istandsettingstiltak er innvilget og cirka 310 tiltak er så langt ferdigstilt. Flere resultater fra Verdiskapingsprogrammet vil vi se i årene som kommer. De 11 prosjektene har tatt i bruk kulturminnene, styrket næringslivet og bidratt til å gjøre stedene mer spennende for innbyggere og tilreisende.

Et eksempel er Pilegrimsleden, som går gjennom 47 kommuner og sju fylker til Nidaros. Leden er over 2000 kilometer lang. Prosjektet hadde som mål å få flere vandrere til å bruke leden og skape næringsmuligheter. Det fins nå over 230 overnattingssteder av varierende pris og standard langs leden. Gjennom prosjektet ble det opprettet 27 nye overnattingssteder bare i Oppland. Det er stor interesse for Pilegrimsleden internasjonalt, og i 2010 anslo Innovasjon Norge reklameverdien av internasjonale presseoppslag til ti millioner kroner.

Et annet prosjekt, Den verdifulle kystkulturen i Nordland, har lagt stor vekt på næringsutvikling i lokaler som ikke lenger er i bruk. Nye bedrifter er opprettet, eksisterende har utvidet virksomheten, og arbeidsplasser er skapt på hel— og deltidsbasis. Bare i Lofoten er det satt i stand 27 bygninger, to fartøyer og sju historiske hager. På Vega er ti bygninger satt i stand, og produksjonen av ederdunsdyner har fått et løft gjennom nye markedsføringstiltak.

Gjennom arbeidet med Verdiskapingsprogrammet har vi gjort flere viktige erfaringer. Samordningen av ulike virkemidler må styrkes. Kulturminneforvaltningen har et godt samarbeid med flere relevante etater, men vi ser særlig behov for å styrke samarbeidet med Innovasjon Norge og Kommunenes Interesseorganisasjon KS. I programmet har vi sett at mange prosjekter har lyktes godt med å koble utviklings- og næringsarbeid med kulturminnearbeid både lokalt og regionalt.

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturminner bør videreutvikles som strategi for kulturminneforvaltningen. Kulturminneforvaltningen bør være kunnskapsleverandør, tilrettelegger, pådriver og samarbeidspartner. Fylkeskommunen må ha en nøkkelrolle i verdiskapingsarbeidet. De har både ansvar for regional utvikling og forvaltning av kulturminner, og kan sette verdiskaping på kulturminneområdet inn i en regionalpolitisk sammenheng.

Kommunene må være hovedaktører lokalt. De er ansvarlige for lokalsamfunnsutvikling og har nær kontakt med næringsliv og organisasjonsliv. Kommunens involvering styrker deltakelse og engasjement lokalt. Det er ildsjelene, blant dem mange private eiere og ulike lag og organisasjoner, som gjennom frivillig innsats sørger for at vi fortsatt har mange kulturminner.

Imange prosjekter har lokal håndverkerkompetanse vært avgjørende for å lykkes. Her vil Norge ha voksende utfordringer. De små utsatte fagene blir etter hvert borte ? smeden er for eksempel snart historisk. Håndverkerkompetanse er viktig for å bevare og forlenge levetiden til kulturminnene.

Hundre år fremover i tid skal vi fortsatt trives i norske lokalsamfunn. Vi trenger levende bygder og byer som inviterer til kreativitet, turisme og nyskapende næringsliv. I dag står gamle bygninger og industribygg tomme og har gått ut av bruk. Men de er skjulte skatter, som lokalsamfunnet med fordel kan investere i fremtidig utvikling. Ny og bærekraftig næringsutvikling, med utgangspunkt i lokale ressurser, er både distriktspolitikk, kultur- og miljøvern på sitt beste. Derfor trenger vi en ny fase av verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet. Kulturminner skal brukes! Gjennom bruk får vi det beste vern.